Studieforbund

Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere medlemsorganisasjoner.
To personer som spiller gitar
Foto: Anne Marte Før

Hva er et studieforbund?

Det finnes i dag 14 studieforbund som er godkjent etter voksenopplæringsloven.

Studieforbundene driver kursaktivitet for voksne på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

  • å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
  • å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
  • å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
  • å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
  • å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
  • å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

Studieforbund kan etter søknad godkjennes av Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Voksenopplæringsloven stiller krav som studieforbundene må oppfylle for å kunne godkjennes. Det presiseres i forarbeidene at departementet må gjøre en skjønnsmessig vurdering før et nytt studieforbund godkjennes, som blant annet tar hensyn til virkninger for de etablerte studieforbundene.

I tillegg til å drive kursaktivitet i samsvar med de overordnede målene for studieforbund, må studieforbund oppfylle følgende krav for å kunne godkjennes:

  • Det må ha opplæring som hovedformål, og ellers ha et ideelt formål.
  • Det må ha betegnelsen «studieforbund» i navnet.
  • Det må ha en demokratisk oppbygning.
  • Det må ha en virksomhet over hele landet og en regional forankring.
  • Studieforbundets kursvirksomhet må utgjøre et minimumsnivå. Kunnskapsdepartementet krever at studieforbundet har minst 30 000 kurstimer pr. år, mens Kultur- og likestillingsdepartementet krever minst 40 000 kurstimer pr. år.
  • Studieforbundet må ha minst to medlemsorganisasjoner.

Voksenopplæringsloven

Norge har en lang tradisjon for voksenopplæring, og fikk den første loven om voksenopplæring allerede i 1976. Siden den gang har voksnes rett og tilgang til opplæring og utdanning blitt styrket. Flere av virkeområdene i den første voksenopplæringsloven har blitt tatt opp i andre deler av lovverket, blant annet opplæringsloven, fagskoleloven, universitets- og høyskoleloven, privatskoleloven og integreringsloven.

Voksenopplæringsloven består av en formell lov med to tilhørende forskrifter:

Lovens forarbeider bygger bl.a. på NOU 2007: 11 Studieforbund – Læring for livet og høringsutkast om endringer i voksenopplæringsloven og friskoleloven (2009).

De to viktigste stortingsproposisjonene i forarbeidene til loven er:

I tillegg til forarbeidene finnes det etterarbeider i form av rundskriv, tolkningsuttalelser og forvaltningspraksis om hvordan regelverket skal praktiseres, blant annet:

Dagens lov ble vesentlig endret i 2020, da deler av loven ble flyttet til andre lover eller slettet. Samtidig kom det også to nye forskrifter som erstattet det som tidligere hadde vært én forskrift om studieforbund og nettskoler. De to forskriftene er i stor grad likelydende og viderefører mange av de tidligere bestemmelsene. Dette betyr at mye av grunnlaget for å forstå dagens lovverk finnes i kildene til det forrige lovverket.

Formålet beskriver hva Stortinget ønsker å oppnå, og ligger til grunn for hvordan vi forstår loven, forskrifter og vedtak med hjemmel i loven. Voksenopplæringsloven har i dag følgende formål:

§ 1. Formål
Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

Formålet slår fast at organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet bidrar til å fremme livslang læring. Stortinget fremmer her også læring som ikke gir studiepoeng og formell utdanning. Et bredt begrep om læring finner vi igjen i en rekke offentlige utredninger og politiske strategier.

Voksenopplæringsloven er en inkluderende lov, som slår fast at alle skal ha tilgang til motivasjon, kunnskap og kompetanse. I denne delen av formålet ligger det et særlig ansvar om å legge til rette for de som trenger det. Ikke alle kan delta i opplæring på lik linje med andre, hvis ikke opplæringen tilrettelegges for mennesker med særlige behov.

Det er også et mål at kursaktivitetene bidrar til å fremme den enkeltes utvikling og møter behovene i samfunns- og arbeidslivet. Her ligger det en forventning om at deltakelse i opplæringen skal bidra til et personlig læringsutbytte, som deltakerne kan ha nytte av i sin egen utvikling, i samfunnet og arbeidslivet.

Opplæring skal bidra til å ivareta deltakelse i frivillige organisasjoner og et mangfoldig kulturliv. I tillegg spiller læring en viktig rolle for å ta vare på kulturarven. Denne formuleringen synliggjør betydningen av opplæring for å styrke og opprettholde sivilsamfunnet og videreføre kultur og tradisjoner.

Tilskudd til studieforbund

Godkjente studieforbund gis statstilskudd på grunnlag av tidligere innrapportert kursaktivitet. Tilskuddsgrunnlaget er gjennomsnittet av kursvirksomheten to og tre år bakover i tid. Denne modellen gir studieforbundene en viss grad av forutsigbarhet og begrenser virkningen av brå svingninger i kursaktivitet, men den gjør også at det er en to-tre års forsinkelse i forholdet mellom kursaktivitet og mottatt tilskudd hvert år.

Hvis en medlemsorganisasjon melder seg inn i et annet studieforbund skal medlemsorganisasjonens kurstimer for rapporteringsårene telle i det nye studieforbundet.

Statstilskuddet til studieforbund består av tre komponenter:

  • Grunntilskudd, som skal gi et driftsgrunnlag for studieforbundene og dekke administrative kostnader. Tilskuddet er fastsatt i ulike nivåer etter omfanget av kursaktivitet (trappetrinnmodell).
  • Opplæringstilskudd, som skal bidra til å redusere deltakernes opplæringskostnader slik at flest mulig kan delta. Opplæringstilskuddet kan ikke brukes til å dekke administrative kostnader knyttet til drift av studieforbundet. Tilskuddet fordeles mellom studieforbundene etter kursaktivitet (en sats pr. kurstime).
  • Tilretteleggingstilskudd, som skal redusere kostnaden ved deltakelse på kurs, og bidra til å sikre personer med funksjonsnedsettelser og andre deltakere med særskilte behov muligheten til å delta på opplæringen på lik linje med andre. Det kreves en årsakssammenheng mellom behovet for tilrettelegging og økte kurskostnader for studieforbundet. Tilskuddet fordeles mellom studieforbund etter kursaktivitet som er tilrettelagt for personer med særlige behov (en sats pr. kurstime finansiert med tilretteleggingstilskudd).

Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet har hver sin budsjettpost for tilskudd til studieforbund, og studieforbund kan bare motta statstilskudd fra ett departement. Det er derfor til en viss grad ulike tilskuddssatser etter hvilket departement som har godkjent studieforbundet.

Studieforbundene har ansvar for å fordele statstilskuddet til organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner som arrangerer kurs.

Kommuner og fylkeskommuner gir tilskudd til studieforbundene etter sine egne planer.

Krav til kurs og deltakere

For å kunne telle med i tilskuddsgrunnlaget til studieforbundet må det kunne dokumenteres at kurset oppfyller følgende krav:

  • Kurset skal bestå av minst fire kurstimer. En kurstime er 60 minutter med organisert læring. Pauser på inntil 15 minutter pr. time kan inngå. Det er ikke adgang til å regne om kurstimene til 45-minutters enheter, selv om pausen ikke benyttes. Tid til selvstudium skal ikke inngå i kurstimene.
  • Kurset skal ha minst fire deltakere. Studieforbundet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om minste antall deltakere. Det betyr at det i utgangspunktet ikke kan planlegges med kurs med færre enn fire deltakere. Særlige grunner til dispensasjon kan være der kurset startet med fire deltakere, men det underveis blir færre deltakere. Det kan også være praktiske og pedagogiske/faglige årsaker knyttet til kurslokaler eller at kurset i seg selv ikke gjør det mulig å ha fire deltakere. Eksempler kan være små og verneverdige håndverksfag eller enkelte kurs innenfor musikk.
  • For studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartementet, kreves det at kurset skal ha kursleder. Kursleder er en person som har det faglige ansvaret for kurset, og denne rollen likestilles med lærer/instruktør.
  • Studieplan for kurset skal være godkjent av studieforbundet eller medlemsorganisasjon før kursstart. Studieplanen er en plan som redegjør for kursets innhold, læringsmål, målgrupper, bruk av læringsressurser, kursleder, metoder og varighet.
  • Studieforbundet eller en medlemsorganisasjon i studieforbundet skal være arrangør av kurset. Dette betyr at et studieforbund ikke kan ta med kurs i tilskuddsgrunnlaget som er arrangert av en organisasjon som ikke er medlem av studieforbundet. Det samme gjelder for medlemsorganisasjoner, ved at de ikke kan sette ut til en annen organisasjon å arrangere kurset. Dette gjelder alle faser i arbeidet med et kurs, fra planlegging til den faktiske gjennomføringen og eventuelt etterarbeid.
  • Kurset skal være offentlig kunngjort og åpent for alle; dette er ikke til hinder for at et kurs primært retter seg mot bestemte målgrupper.

For å telle med i tilskuddsgrunnlaget for et kurs kreves det at deltakeren:

  • Skal være fylt 14 år innen utgangen av det året opplæringen foregår. Dette er ikke til hinder for at yngre personer deltar, men disse deltakerne utløser ikke statstilskudd.
  • Har deltatt i minst ¾ av kurstimene.

Studieforbundet skal gi kursdeltakere en dokumentasjon på gjennomført kurs. Dokumentasjonen skal minst inneholde studieforbundets navn, kursdeltakerens navn, innhold og omfang av kurset, og læringsmålene i kursets studieplan. Dokumentasjonen skal gi saklig og relevant informasjon om gjennomført opplæring til bruk overfor eksterne mottakere, og vil blant annet kunne være viktig i tilknytning til realkompetansevurderinger.

Det er tillatt å gjennomføre hele eller deler av kurset ved hjelp av elektronisk kommunikasjon, f.eks. videokonferanse eller læringsplattformer med mulighet for kommunikasjon både mellom deltakerne og mellom deltakere og ev. kursleder. Det er krav om at alle deltakerne og ev. kursleder er pålogget samtidig.

Forskriften krever at studieforbundet eller medlemsorganisasjonen viser i studieplanen hvilken undervisningsform som benyttes.

Gratis undervisningslokaler

Voksenopplæringsloven slår fast at undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter voksenopplæringsloven.

Reglene om gratis bruk av undervisningslokaler bygger på prinsippet om samordnet ressursbruk. Det offentliges investeringer innenfor undervisningssektoren skal også komme studieforbundenes kursaktivitet til gode. Retten er begrenset til undervisningssektoren, dette betyr at det ikke gjelder f.eks. for bibliotek, selv om disse er finansiert av det offentlige.

Studieforbundet eller medlemsorganisasjonen skal ikke belastes for utgifter til lokaler, lys, varme, renhold, tilsyn og bruk av utstyr i offentlige undervisningslokaler. Retten gjelder kurs som holdes på hverdager i undervisningsåret, unntatt undervisningsferier, og ikke varer lenger enn til kl. 21.00. Det må finnes særskilt avtale med lokaleier for utlån utover dette. For bruk av spesialrom som krever tilstedeværelse av kvalifisert personell kan lokaleier kreve vederlag.

Lokaleier kan fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og utstyr til bruk. Etter bruk skal lokaler og utstyr være i samme stand som ved overtakelsen. Kursarrangør er økonomisk ansvarlig for skader som måtte oppstå på utstyr og materiell. Ved utlån av spesialrom må det avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangøren skal sørge for at kursdeltakerne blir kjent med gjeldende bestemmelser for bruk av lokaler og utstyr.

Retten til gratis bruk av undervisningslokaler inntrer først når lokaleiers behov for egen undervisningsvirksomhet er dekket. Reglene skal ikke diskriminere mellom kursarrangører, men kan gi muligheter for prioritering av tiltak og grupper ut fra voksenopplæringslovens formål. Det kan utarbeides en samlet utlånsplan for bruk av undervisningslokalene på grunnlag av utlysning, søknader og et avtalt låneforhold med den enkelte kursarrangør.

Rett til gratis bruk av undervisningslokaler
Organisasjoner som holder kurs med tilskudd fra et studieforbund, kan bruke ledige offentlige undervisningslokaler helt gratis.
Klasserom

Aktuelt om studieforbund

Kunnskapsdepartementets lokaler i Centralbanken i Oslo
22. mai

Omgjør tilbakebetalingskravet mot Samisk studieforbund

Kunnskapsdepartementet har behandlet klagesaken til Samisk studieforbund. Kultur- og likestillingsministeren vil ha dialog om grunnlaget for videre drift.

Nettverkskveld
7. maiOslo

Taktskifte - maktskifte i det unge kulturlivet!

Prosjektet «Taktskifte» er et lederutviklingsprogram som bygger på trygghet, gir inspirasjon og kompetanse slik at unge kan ta skrittet inn i ulike styreverv.

Epler i hånda
3. apr.

Rekord i både antall kurs og deltakere!

SSB publiserte i dag statistikken for studieforbundenes opplæringsvirksomhet for 2023, og den viser rekord i antall innrapporterte kurs og deltakere.