– Vi må våge å engasjere oss og ta ansvar

I serien "Styreportrettet" presenterer vi Marit Jacobsen:

Marit Jacobsen har alltid hatt et tett forhold til studieforbundene – og særlig til Studieforbundet kultur og tradisjon. Med mange års erfaring fra organisasjonsarbeid og frivillighet, har hun en ballast hun både ønsker og evner å bruke.

– Jeg liker å være aktiv, sier hun med et smil. – Det er nyttig og lærerikt å sitte i Vofo sitt styre. Man får brukt seg selv, og det er viktig. Jeg mener faktisk at det bør være en slags plikt å bidra – at man kjenner på følelsen av å ha et oppdrag.

Tørre å ta de tøffe diskusjonene

For Marit handler styrearbeid om å være til stede for studieforbundene – og om å våge å ta de viktige samtalene.
– Det er helt avgjørende å tørre å ta de tøffe diskusjonene, også de ubehagelige, sier hun. -Vi må være konkrete på problemstillinger og strategi – hvordan skal vi oppnå det vi ønsker? Styret må stå sammen, ta konsekvensene av det vi blir enige om, og ikke vike unna vanskelige avgjørelser.

Hun er tydelig på at Vofo må være en våken og aktiv organisasjon.
– Vofo må følge nøye med og være «på». Vi skal være hands on på politikken, og vi må synliggjøre hvor mye arbeid som faktisk ligger bak alle høringsuttalelser og innspill. Mange vet ikke hvor viktig dette er – og hvor tidkrevende det er å følge opp politiske prosesser både regionalt, lokalt og nasjonalt. Det er også viktig for meg viktig trekke fram at vi i styret er helt avhengige av å ha et godt samarbeid med Vofo`s svært kompetente administrative ledelse. At vi får gode saksdokumenter og ytterligere muntlige redegjørelser, som grunnlag for grundig debatt og velforankrede vedtak, sier hun, tydelig engasjert.

Stolthet og systematikk

Marit er stolt av hvordan Studieforbundet kultur og tradisjon arbeider.
– Vi er tilgjengelige og synlige, og jeg er spesielt stolt av det systematiske arbeidet som ble lagt ned over mange år sammen med fire andre aktører; Norsk Folkedraktforum, Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, Noregs Ungdomslag og Norges Husflidslag. Det førte til at bunaden kom på UNESCO-listen over representativ, immateriell kulturarv. Det var en prosess som handlet både om faglig kompetanse, demokrati og ikke minst involvering av det lokale nivået i medlemsorganisasjonene – hele landet var med!

Læringsfellesskap og lederskap

Hun brenner for gode møteplasser der folk kan lære og utvikle seg sammen.
– Folk må ha et sted å møtes, men det skjer ikke av seg selv. Det krever ledere som vet hvor man skal, og som legger til rette for kvalitet. Voksne trenger også mestring og kunnskapsutvikling. Kurs i medlemsorganisasjonene er en fantastisk måte å inkludere flere på. Vi må jobbe for å nå ut til dem som sitter hjemme.

Marit mener lederskap og systematikk henger tett sammen.
– Det må være struktur og kvalitet i møteplassene våre. Alle må føle seg velkomne, både nye og gamle deltakere.

Tillit, rammer og respekt

Et tydelig budskap fra Marit er behovet for bedre rammevilkår og tillit fra myndighetene.
– Departementene må stole mer på at vi gjør det vi skal. Det vil føre til mer aktivitet og bedre resultater i voksenopplæringsfeltet. Det er et kontinuerlig arbeid å løfte fram verdien av det vi gjør – både for deltakerne, lærerne og lederne.

Hun mener samfunnet må se hvor mye kompetanse og fellesskap som skapes i kurs og opplæring over hele landet.
– Kanskje burde vi hatt flere feiringer med utmerkelser, diplomer og medaljer?!

Fra skjemaer til samspill

Marit smiler når hun forteller om sitt første møte med voksenopplæringens verden:
– Det begynte med skjemaer i 1986, da jeg jobbet med rapportering og studieplaner i Norges Sang- og Musikkråd! Det var en bratt læringskurve – og en god skole i hvordan ting henger sammen.

Hun har sett hvordan studieforbundene fungerer som kraftsentra for læring, fellesskap og utvikling.

– Den deltakeren man kanskje oppfatter som det svakeste leddet, kan ofte være den mest stabile. Alle lærer i forskjellig tempo, men alle bidrar. Det er også rørende å se hvordan eldre formidler sin kunnskap til yngre – særlig innen håndverk. Generasjonsoverført læring er noe av det vakreste jeg vet, sier Marit.

Engasjement og læringsglede

– Det er gøy å jobbe med folk som er engasjerte og vil noe! I Vofo sitt styre er det stor takhøyde, og vi kan stille spørsmål og diskutere fritt.

Marit beskriver studieforbundsmodellen som en katalysator for aktivitet og utvikling.
– Den driver fram initiativ, samarbeid og læring. Studieforbundene må fortsette å bidra til faglig utvikling – men også ta vare på og snakke varmt om alle de frivillige som sørger for at læring skjer der folk bor. De som planlegger, arrangere og legger til rette for. Da kan mye av læringen faktisk «gå litt av seg selv». Det er der mye av magien i frivillig læring ligger, avslutter hun.