Vellykkede demokratier trenger høy grad av deltakelse
Oslo-skolen åpner døren for «Kunnskap for demokratiet». I festsalen til Oslo Katedralskole (Katta) hadde en klasse en tirsdags morgen litt annerledes undervisning i samfunnsfag.

I en 90-minutters økt ledet demokratiambassadørene våre en livlig diskusjon om hvem sine meninger som skal telle, og hvem sine argumenter som blir lyttet til. Skolen hadde da akkurat startet temauken om demokrati.
- Det er samfunnsfag på Vg1, men elevene i klassen er i gjennomsnitt to år eldre enn resten av elevene på trinnet, og de har bodd i Norge i rundt to til tre år, forteller Marianne Glad Leversund. Hun er lektor ved Oslo Katedralskole og en del av ressursgruppen for prosjektet.
Å komme ut i møte med ungdom og ha en uformell samtale om demokratiets betydning, med utgangspunkt i deres egne perspektiver og erfaringer, er det mest sentrale i dette prosjektet.

- Dette var en av gruppene med høyest engasjement så langt! Det var rundt 20-25 elever i alderen mellom 16 og 19 år. Vi ble fort kjent med hverandre. Klassen ble delt i to grupper. Først snakket vi litt løst og fast, og deretter brukte vi brettspillet. Det tok litt tid før noen turte å si noe, men etter hvert løsnet det, og mange begynte å ta ordet, stille spørsmål og dele meningene sine ganske åpent, sier demokratiambassadørene og samtalelederne Saleh og Leo.
De forteller at begrepene fritt marked og formueskatt var ukjente for mange, men at det åpenbart skyldtes språket. Økonomi og frivillighet engasjerte mange, mens formueskatt ble en hjertesak for noen få.

- Noen ble litt for ivrige i enkelte temaer og tok mer plass enn de andre i gruppene, men de har lært at man skal lytte og at andre også må slippe til. Argumentene i diskusjonene skal være saklige og begrunnet, oppsummerer Saleh og Leo.
Hittil har demokratiambassadørene vært ute og møtt ungdom som deltar på ulike fritidsaktiviteter, men også på skolebenken. Hvilke muligheter finnes det for unge til å lære om og delta i demokratiet? Marianne Glad Leversund mener at skolen og frivilligheten utfyller hverandre.
- Vellykkede demokratier trenger høy grad av deltagelse, og det er selvsagt en svært viktig forutsetning at ungdom er representert på lik linje med andre grupper.

- Et sentralt mål for skolen er å gi ungdom kunnskapen og ferdighetene de trenger for å delta i demokratiet. Demokrati og medborgerskap er et av de tre tverrfaglige temaene i læreplanen, og er derfor noe elevene møter i alle fag. I norskfaget kan det handle om å skrive kronikker og taler, i historie kan det handle om å få kunnskap om ulike hendelser som kan få oss til å reflektere over demokratiets betydning, og i samfunnsfagene lærer elevene om dagens ulike styreformer og hva som er viktig for vellykkede demokratier. For å nevne noe.
- Samtidig er jeg overbevist om at deltagelse i organisasjoner utenfor skolen er en svært viktig utviklingsarena for demokratiske ferdigheter, og at dette fungerer som et viktig supplement til skolesituasjonen. I frivillige organisasjoner kan ungdommer få viktige erfaringer med å ta på seg verv og ha ansvar, og noen vil kanskje også oppleve å ønske mye med budsjetter som ikke strekker til. Mulighetene til å få førstehåndserfaring med å diskutere og prioritere ulike alternativer, og å komme frem til løsninger i fellesskap, er viktige erfaringer som gir ungdommene noe ekstra sammenlignet med det de lærer i klasserommet. Ikke minst kan det vise ungdommene at deres stemme og bidrag er viktige i praksis! Det er veldig viktig for godt medborgerskap, sier Leversund.
Les mer:
Samtalen hos Bjørkelangen Jeger- og Fiskeforening Kan frivilligheten være en vei til et godt demokratisk samfunn? | Voksenopplæringsforbundet
Samtalen hos Oslo teatersenter Demokratisamtaler er i gang | Voksenopplæringsforbundet