Demokratisamtaler er i gang

-Å sitte på gulvet virket som en avslappet måte å åpne samtalen på.

- Som forventet var det litt vanskelig å komme i gang med de politisk relaterte emnene, særlig for dem som ikke var spesielt politisk aktive fra før. Men det ble bedre etter hvert, for de kom med meningene sine og engasjerte seg i diskusjonen, særlig om fraværsgrensen og styreform.

-Vi var også innom temaene «Min mest kontroversielle mening» og «Mitt drømmesamfunn». Det var litt vanskelig å få dem til å snakke da vi satt samlet i en stor gruppe, og stort sett var det bare en eller to som tok ordet. Men nesten alle engasjerte seg da vi kom inn på skjermfrie skoler, og forskjellen mellom å skrive for hånd og på PC, oppsummerer samtalelederne Saleh, Ziva og Leo.

I løpet av høsten skal ambassadørene møte flere ungdomsgrupper, og deres perspektiver og tanker rundt demokratiet og samfunnet skal danne grunnlaget for et metodehefte, med vekt på å se, lytte, spørre, dele, respektere, og bli sett, hørt og forstått.

Det er en øvelse vi trenger for å skape trygge rammer for det såkalte uenighetsfellesskapet. UNG-rapporten viser at fire av ti unge ikke tør si det de mener, eller komme med motforestillinger, fordi de er redde for at det kan gå utover de sosiale forholdene.

– En sunn og god ytringskultur blir ikke skapt av en offentlighet uten motsetninger. Det blir skapt av en offentlighet som har rom for uenighet, men der det samtidig er plass til alle. En slik offentlighet er viktig for å gi unge både en forståelse for hva ytringsfriheten betyr for demokratiet, og den tryggheten og de praktiske verktøyene de trenger for å delta aktivt, understreker kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i et intervju til NRK.

Nettopp det å nå unge, som kanskje ikke ofte oppsøker til denne typen samtaler eller møteplasser, er selve kjernen i dette prosjektet.

Jarl Flaaten Bjørk, daglig leder i Oslo teatersenter, ser en klar sammenheng mellom teateropplæring og demokrati- og samfunnsdeltakelse.

-Ved Oslo teatersenter jobber vi med å la barn og ungdom få oppleve og utforske hvordan det er å stå på en scene og uttrykke følelser, holdninger, ideer eller meninger. Teater er lek. Man kan skrike og «slå», uten at noen tar skade på ordentlig! Gjennom å drive med teater øver vi på å reagere spontant og å være i kontakt med våre følelser. Gjennom å leke øver vi på å være handlende mennesker og å reagere på medspillerens uttrykk. Vi øver oss på å uttrykke oss og være menneske på måter vi ikke er til vanlig. Og jeg tenker jeg kan bidra til å styrke individet og er en god forutsetning for å være en aktiv samfunnsborger i demokratiet.

-En sentral del ved det å drive med teater handler nettopp om å formulere eget uttrykk, holdninger og meninger. Ved Oslo teatersenters teaterskole jobber vi derfor målrettet med å la barn og ungdom få øve på å uttrykke seg. Som skuespiller må du sette deg inn i din rollefigur og forsøke å forstå hvorfor og hvordan rollefiguren uttrykker sine tanker, følelser og meninger. For at rollen skal fremstå som troverdig må skuespilleren evne å med overbevisning mene det hen sier, på tross av at hen noen ganger er uenig med rollekarakteren. På denne måten trener man den empatiske muskelen, og evne til å sette seg inn i ulike perspektiv.

-En av de store gledene ved å drive med teater er at man nettopp, både som barn, ungdom og voksen, kan leke med å spille ulike roller, være ulike karakterer og teste ut ulike identitetskategorier. Innenfor ungdomskulturen oppstår det fort stereotypier, og ungdom har nok til alle tider operert med mer eller mindre like og ulike stereotype identitetskategorier. Dagens ungdom tester ulike roller, akkurat som ungdom før dem. I dag er nok spekteret av ulike kategorier større, og gjennom å leke med identiteter på teaterscenen kan man bli bedre kjent med disse ulike identitetene. Jeg er usikker på om dagens ungdomsroller har betydning for fremtidens demokrati. Vi ser at deler av ungdommen er svært engasjert i saker av samfunnsmessig betydning. Det er vanskelig å svare kategorisk på om ungdomsrollene har betydning for dagens og fremtidens demokrati. Jeg tror et velfungerende demokrati har rom for mange ulike ungdomsroller.

-Et velfungerende demokrati forutsetter kanskje aller mest at folk ikke bare har mulighet til å uttale seg, men også at de evner å uttale seg offentlig. Hvert år lager teatergruppene ved Oslo teatersenter sin egen teaterforestilling. Forestillingene vises hvert år på Vega Scene i mai, under Oslo Ung teaterfestival. Det er stor forskjell på å uttrykke seg i et prøverom og det å stå på en stor scene, fremfor flere hundre publikummere. For oss ved Oslo teatersenter er det sentralt at barna og ungdommen skal få erfaring med å uttrykke seg offentlig og å ta plass.

-Det er viktig for oss at barna og ungdommen skaper forestillingene sammen. Det å samskape kaller vi det. Gjennom arbeidet med forestillingene er ungdommen selv med på å skape fortellingen de er en del av. På denne måten øver de ikke bare på hvordan de uttrykker meninger, men også på hvordan de formulerer det de har på hjertet og hvilke holdninger de har.

-Det er mange måter å forstå demokratibegrepet på. Kanskje handler demokrati om demos, kratos, altså; at folket får makten? Men kanskje handler demokrati også om mye mer enn bare maktfordeling? Jeg tror en viktig forutsetning for et demokratisk samfunn er at folket evner og har vilje til å lytte til mennesker som har andre meninger og perspektiv enn en selv. Lytting betyr selvsagt det å lytte til de rundt deg, men lytting betyr mye mer enn bare det. Innen teatret står begrepet lytting svært sentralt. Lytting betyr å lytte til motspiller, men også til seg selv. Til sin egen pust og sinnsstemning. Lytting betyr evne til god timing. Evne å ta pauser. Gi plass. Ta plass. Evne å vite når det passer seg å avbryte og når det passer å la være.

-Det å gi unge mulighet til å ytre og uttrykke seg er noe av det viktigste vi driver med ved teaterskolen. Det å forstå hva en selv sier og hva en selv uttrykker kan være en utfordring for mange av oss, både voksne og barn. Hva uttrykker jeg akkurat nå? Hvordan fremstår jeg? Forstår jeg mine egne meninger og hvordan replikkene mine oppfattes av motspilleren og publikum?

-Det er ikke sikkert jeg har rett, men jeg tror at gjennom å drive med teater kan man bidra til å skape et mer demokratisk samfunn, avslutter han.

Det har vært en læringsprosess for oss alle. Saleh, Ziva og Leo opplevde det var en veldig god oppstart. De har fått gode erfaringer å ta med seg videre, men ser også forbedringspunkter for de neste samtalene.

Samtalelederne var entusiastiske.

- Vi fikk bare gode tilbakemeldinger, og ungdommene var positive til å delta på noe slikt igjen i fremtiden.

Følg gjerne vår reise videre!