– Veien til forandring går gjennom kunnskap
Læringskonferansen 2025 satte fokus på deltakelse og demokrati
Læringskonferansen 2025

Konferansier Truls Pedersen åpnet dagen med å si at veien til forandring går gjennom kunnskap - og at Læringskonferansen skulle bidra til dette for både deltakere og foredragsholdere.
Læringskonferansen 2025 ble arrangert i Frivillighetens Hus i Oslo på FN`s dag for utdanning, fredag 24. januar.
Temaet for årets konferanse var «Intet demokrati uten samfunnsdeltakelse», og dette temaet ble både belyst og diskutert fra flere ulike synsvinkler.
Styreleder i Vofo Hege Fossum og generalsekretær Stian Juell åpnet konferansen, og trakk bla frem at regjeringens Perspektivmelding ikke har nevnt frivilligheten med et eneste ord.
– Dette er et stort svakhetstegn ved den utredningen, men det skal ikke få hindre oss i gjøre ting i praksis, kommenterte Hege Fossum.
Først ut av foredragsholderne var Józefa Fawcett, som fokuserte på at Kunstig intelligens er et fantastisk nytt verktøy – dersom det blir brukt på riktig måte. -Vi kan ikke sette oss på bakbeina og nekte å delta i utviklingen, poengterte hun, -vi må blant annet ta ansvar for at KI brukes på en etisk forsvarlig måte.
Etter dette foredraget kunne konferansedeltakerne velge mellom to ulike foredrag (sesjoner), hvilket gjentok seg senere i programmet. Dette var et vellykket grep, fordi man kom tettere på foredragsholderne og deltakerne ble direkte involvert i interaktive sesjoner.
Linn Hatvang fra Ungdom og fritid snakket om hvilke arenaer ungdommen trenger, og poengterte at man ikke måtte tenke «bygg» når man snakket om arenaer. – Vi legger vekt på at ungdomsklubbene skal bygge på relasjon, ressurs og relevans, sa hun – og vi bruker medvirkning som metode.

Hun poengterte at dette handler om samskaping med ungdommen selv, og at de er en ressurs. – Vi må sette rammer, involvere fra start, og være ærlig og tydelig. Vi må også se på hvilke barrierer som kan hindre ungdommene i å delta – og se om dette lar seg løse, helt konkret og praktisk.
Thomas Myksvoll fra Norce ga oss «oppskriften» på en «demokratisk kake», og hevdet at eggene, som binder kakens ingredienser sammen, er nettopp sivilsamfunnet.

-Frivilligheten yter en samfunnsinnsats til en verdi av 107 milliarder kroner, sa Thomas Myksvoll.
Han gikk gjennom en del forskning rundt deltakelse i frivillighet, og kom med følgende fakta:
- Frivilligheten har kommet seg raskt etter pandemien, men de frivillige konsentrerer innsatsen sin om/i færre organisasjoner
- Det er mest frivillig arbeid blant personer med høy utdannelse og inntekt
- Den viktigste barrieren mot frivillig arbeid er avstand og manglende kollektiv transport – men kommunene gjør sjelden noe med dette

Myksvoll var ikke helt enig i at frivillige organisasjoner nødvendigvis er skoler i demokrati. -De som deltar, har allerede et stort samfunnsengasjement, hevdet han. – De frivillige organisasjonene bør intensivere innsatsen på å få med og inkludere personer som ellers ikke ville blitt med, og ha et bevisst kontinuerlig fokus på inkludering og mangfold.
Wenche Halsen fra Senteret for et aldersvennlig Norge ble offer for stormfullt Vestlandsvær, og måtte delta digitalt.

Hun la stor vekt på at seniorressursen må mobiliseres. – Eldre er kanskje den nye "oljen», sa hun – og viste til at det i 2030 for første gang vil være flere over 65 år enn under 19. -Vi har ikke råd til å ikke ta seniorene på alvor, og her må spesielt arbeidsgiverne blant annet ta inn over seg at seniorene nå har høyere utdanning enn seniorer hadde for 30 år siden.
Ett av prosjektene senteret har utviklet, sammen med Sandefjord Kommune, er Klassevenn-prosjektet:
Ingvild Storvoll fra KFUK/KFUM Forandringshuset Norge fortalte at de var blitt skikkelig utfordret av ungdommene de jobber med. De hadde fått kommentarer som «Hvorfor skal vi bry oss om samfunnet, når samfunnet driter i oss?» - og valgte blant annet å ha dette som tema under årets Arendalsuke.

– De unge må involveres i alle prosesser, helt fra starten av, sa hun – og spurte blant annet tilhørerne om eksempler på første gang de selv opplevde at de ble hørt, som unge.
Dr. Christopher Rettedal Fardan fra senter for ekstremismeforskning hadde dagens siste foredrag. -Rasistiske og ekstreme holdninger reflekterer fortellinger og forestillinger i kulturen vår, sa han. - Vi blir allikevel sjokkerte, gang på gang, sa han, og viste til en kronikk han skrev sammen med en kollega.

-Vi har blant annet et etnisk navnehierarki, hvor mannlige navn fra muslimske land ligger helt nederst i hierarkiet, og norske navn øverst.
Fardan trakk også frem at flertallsavgjørelser er ikke per definisjon demokratiske, dersom avgjørelsen som tas, skader demokratiske verdier.
-Vi ser at det å få undervisning om demokrati og demokratiske virkemidler, reduserer vilje til å bruke vold. Ekstremisme er avvisning av demokratiet, derfor er utdanning og dannelse veldig viktig.
-Og så må vi alle ta til motmæle mot hets og hat, avsluttet han.

Etter at foredragene var ferdige, var det "åpent torg", hvor konferansedeltakerne kunne stille spørsmål til foredragsholderne.
Generalsekretær Stian Juell avsluttet konferansen og takket av foredragsholderne. -Dette har vært en svært tankevekkende og lærerik dag, konkluderte han.

Vofo sin prosjektleder for Læringskonferansen 2025, Andrés Lopez, var også strålende fornøyd. -Alt gikk som det skulle!
