Hopp til hovedinnholdet

Læringsarenaer åpner veien videre

På Vofo Akershus sitt årsmøte i år ønsker vi å sette søkelys på overføringsverdien av kompetansen som bygges opp gjennom opplæring i frivilligheten, og hvordan den kompetanse er relevant for arbeidslivet og samfunnet.
Dette er bildet av Mads Johan Øgaard og tegningen hams.

På mandag møtes tverrsektorielle aktører i Frivillighetens Hus for å dele kunnskap, erfaringer og forhåpentligvis peke på veien videre. Vi får også besøk av Mads Johan Øgaard, som vil hjelpe oss med å illustrere og oppsummere de sentrale punktene fra arrangementet.

Mads Johan Øgaard er spesialpedagog og illustratør. Han hjelper mennesker med lærevansker til å forstå sin diagnose, hvordan de lærer og hvordan de kan skape mestring gjennom foredrag, videoer og kunst.

Han er kjent for den animerte kortfilmen I AM DYSLEXIC.

Mange trenger tilpassede læringsarenaer for å bygge kompetanse og livsmestring, slik at de kan komme inn i eller tilbake til arbeidslivet og utdanning.

I den anledning ønsker Mads å dele noen tanker:

Dette er bildet av Mads Johan Øgaard
Mads Johan Øgaard

-Mange mennesker lever med dysleksi, ADHD eller andre lærevansker, og for mange kan dette skape betydelige utfordringer i skole, utdanning og arbeid dersom de ikke får riktig tilrettelegging. I Norge anslås det at minst 5 % av befolkningen har dysleksi, og rundt 3–5 % har ADHD. Dette er livsvarige diagnoser, men med riktig kunnskap, forståelse og støtte trenger de ikke å være begrensende for livet.

-Utfordringer knyttet til disse diagnosene kan også påvirke den mentale helsen. Mange opplever gjentatt motgang gjennom skole og arbeid, og i voksen alder vet mange heller ikke at de kan få hjelp, eller de tør ikke be om det.

-Mye av jobben min handler derfor om å hjelpe mennesker med å forstå sin diagnose, bli kjent med rettighetene sine og utvikle mestring i hverdagen. Mange føler seg fastlåste, og da er det viktig å møte hvert individ der de er og finne ut hva de faktisk trenger.

-Gjennom samarbeid med flere hjelpeorganisasjoner slik som ADHD Norge, Dysleksi Norge har jeg sett hvor viktige, og samtidig hvor undervurderte, disse organisasjonene ofte er. For mange blir møtet med dem starten på en prosess der man begynner å forstå både seg selv, diagnosen sin, føle seg inkludert ved å møte andre i samme båt og hvilke løsninger som finnes.

-For mange kan veien tilbake føles som å bestige et fjell, men noen ganger er det bare et lite dytt som skal til for å komme videre. Når mennesker får hjelp til å forstå seg selv, føle seg inkludert og formidle egne behov, er det ofte mindre som skal til enn man tror for å kunne delta i samfunnet igjen.

-Jeg vil derfor oppfordre alle som møter mennesker med lærevansker til å bli kjent med hvilke ressurser og støtteordninger som finnes. Organisasjoner som ADHD Norge og Dysleksi Norge tilbyr veiledning, støtte og ulike tiltak som kan hjelpe personer med å forstå sin situasjon og få nødvendig hjelp.

-Samtidig opplever jeg at det ofte blir for stort fokus på å finne én løsning basert på diagnosen alene. I stedet bør man ta utgangspunkt i personens evner og interesser. Slik kan man bygge opp mestring og utvikling over tid, styrke troen på egne ressurser og støtte flere tilbake til utdanning, arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet.

-Det flott er jo at det ikke er så mye som skal til for at mange av disse som har falt ut av samfunnet skal kunne bli inkludert og bruke sine styrker for å gjøre samfunnet til et bedre sted. Det handler ofte bare om kunnskap fra alle involverte.

Når flere får mulighet til å utvikle sine styrker og bygge kompetanse i ulike lærings- og møtearenaer, styrker vi også samfunnet som helhet. For å møte femtidens kompetansebehov må derfor også opplæringsressursene som finnes utenfor det formelle utdanningssystemet tas i bruk.

Vel møtt!

Les mer om arrangementet