-Matberedskap handler også om kunnskap

Stian Tufte er fylkessekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Møre og Romsdal. Engasjementet hans for landbruket bygger også på egne erfaringer som melkebonde.

Da han selv gikk inn i landbruket, oppdaget han raskt hvor krevende livet som bonde kunne være. Lange arbeidsdager, arbeid sju dager i uka og få muligheter til å koble helt av fikk ham til å stille spørsmål ved en holdning han ofte møtte: at det å være bonde ikke først og fremst er en jobb, men en «livsstil».

For Tufte er ikke det et godt nok svar.

Han mener at også bønder må kunne ha et arbeidsliv og et familieliv som er bærekraftig over tid. - Å produsere noe så grunnleggende som maten vår kan ikke være avhengig av at mennesker er villige til å la arbeidet fylle hele livet, sier han.

Når kunnskapen om maten forsvinner

Samtidig er Tufte opptatt av avstanden som har oppstått mellom matproduksjonen og resten av befolkningen.

Tidligere hadde langt flere mennesker en direkte forbindelse til landbruket. Høstferien hadde en praktisk funksjon, folk hjalp til med innhøsting, og det å dyrke noe av maten selv var en selvfølgelig del av livet for mange.

I dag er situasjonen en annen.

– Folk har ikke noe eierskap til prosessen med å lage mat lenger. Men så lenge det er mat i butikken, er det greit, sier Tufte.

Han trekker fram sine egne besteforeldres generasjon. Rundt huset kunne det være både frukttrær og grønnsakshage. Ikke nødvendigvis fordi de var spesielt interessert i hagebruk, men fordi det å skaffe mat var en naturlig del av hverdagen.

Den praktiske kunnskapen som fulgte med, mener han at mye av befolkningen har mistet.

– Kunnskapen om å lage mat og om å pløye opp hagen, legge frø i jorda og få det til å bli mat, den er borte. Det er blitt noe for spesielt interesserte.

For Tufte er dette også et spørsmål om beredskap.

Mat må finnes der folk bor

De siste årene har beredskap igjen fått større oppmerksomhet i Norge. Tufte mener mat må være en sentral del av den diskusjonen.

– Det er to ting du overlever av. Det er mat og vann.

Han peker på hvor avhengig det moderne samfunnet er blitt av forsyningslinjer som fungerer hver eneste dag. Mat transporteres over lange avstander før den når butikkene og forbrukerne. Dersom veier, broer, ferjer eller andre deler av infrastrukturen blir satt ut av spill, kan forsyningene bli sårbare.

Derfor mener Tufte at mer av matberedskapen må finnes regionalt og lokalt.

– Maten må få forsyningslinjer som er mer regionale og lokale. Vi må ha matproduksjon i distriktene som leverer til det distriktet.

Men lokal matberedskap handler ikke bare om hvor maten befinner seg. Noen må også ha kunnskapen som trengs for å produsere den.

Tufte peker på kontrasten til tidligere generasjoner, da det var langt flere bønder og langt flere mennesker hadde kunnskap om dyrking, matproduksjon og foredling.

Beredskap blir dermed også et spørsmål om hvilken kunnskap vi har tatt vare på – og hvilken kunnskap vi må lære på nytt.

Menneskene er en del av beredskapen

For Tufte henger dette sammen med en annen sak han er sterkt engasjert i: bøndenes psykiske helse.

Han beskriver et yrke der ansvaret ikke forsvinner når arbeidsdagen egentlig skulle vært slutt. Dyrene skal ha stell hver dag, det kan være vanskelig å skaffe avløser, og mange bønder har store økonomiske forpliktelser knyttet til gården.

Tufte bruker begrepet «exit-plan». I mange andre deler av livet har vi en mulighet til å gjøre noe annet dersom situasjonen blir uholdbar. Vi kan bytte jobb eller flytte. For en bonde med store investeringer og gjeld knyttet til gården kan muligheten til å komme seg ut være langt mindre.

Han mener det kan få alvorlige konsekvenser dersom belastningen blir for stor og bonden samtidig opplever at det ikke finnes noen vei ut.

Derfor er han opptatt av at næringen må bli flinkere til å se mennesker som sliter og hjelpe dem før problemene blir akutte.

-Det handler også om hvilken landbruksnæring vi ønsker i framtida, sier han. For dersom samfunnet trenger bønder for å sikre matberedskapen, mener Tufte at det også må være mulig å ha et godt liv mens man gjør jobben.

Kunnskap som beredskap

For de fleste av oss er det enkelt å gå inn i en butikk og hente maten vi trenger fra hyllene. Nettopp derfor er det lett å glemme hvor mye kunnskap, arbeid og infrastruktur som ligger bak.

Tufte ønsker større bevissthet om hvor maten kommer fra – og om hva som skal til for at vi fortsatt skal kunne produsere den dersom samfunnet blir utsatt for en krise.

For matberedskap handler ikke bare om hvor mange varer som finnes på et lager.

Den handler også om jord som fortsatt brukes til matproduksjon, mennesker som har kunnskap til å produsere maten – og lokalsamfunn der denne kunnskapen fortsatt finnes og kan føres videre.

Norsk Bonde- og småbrukarlag er medlem i Studieforbundet Natur og miljø.