Fra husflid til fellesskap

-Dette er et spørsmål som ofte dukker opp, og det er derfor en viktig del av arbeidet vårt å gjøre regionstyrets rolle tydelig og synlig, forteller Horgen.

Påvirkning på grasrota

Som regionkonsulent er Reidunn en viktig informasjonskanal mellom lokallagene og sentralleddet i organisasjonen, og hun sørger for at lokallagene holdes oppdatert om det som skjer sentralt.

-Jeg er litt som inspirator, motivator og igangsetter, og formidler mye om organisasjonsarbeid, smiler hun.

Hun understreker viktigheten av at lokallagene forstår at de har påvirkningskraft på hva Norges Husflidslag skal drive med, gjennom lokaldemokratiet.

-Mange av våre medlemmer er primært opptatt av husflid og håndverk, og tenker kanskje ikke på at organisasjonen er demokratisk styrt. Derfor må dette gjentas og understrekes.

-Jeg har selv blitt mer opptatt av demokrati etter at jeg satt i styret i Studieforbundet kultur og tradisjon. Der var tanke om den demokratiske retten til opplæring gjennom hele livet veldig sentral, mer enn det man har opplevd ellers i frivilligheten. Det handler om demokrati på grasrotnivå, som er viktig for å bevare de demokratiske verdiene i samfunnet, sier hun.

Nå ut til yngre generasjoner

-Bunadskursene går sin gang fra sesong til sesong og er stort sett alltid fullbooket. Behovet for kurslærere til denne typen kurs er imidlertid stort. Mange av de erfarne kurslærerne har være med i mange år og begynner å bli eldre, så vi trenger nye krefter som kan ta over stafetten.

-De siste fire årene har vi jobbet målrettet med å nå en yngre målgruppe gjennom bl.a. Holdbart-prosjektet, der vi har hatt fokus på aldersgruppen mellom 18 og 35 år. Målet har vært å lære unge voksne å reparere klær, forstå materialbruk og enkle håndverksteknikker som gjør at klærne varer lenger. Miljøperspektivet har vært en viktig del av arbeidet.

-Under Holdbart-paraplyen har vi også hatt prosjektet Rundebålet, som rettet seg mot barn og ungdom i alderen 7-25 år, med fokus på trearbeid, mattradisjoner og håndverk. Mange lokallag har også arrangert Fikselaug, som har blitt populære møteplasser for ulike generasjoner. Disse arrangeres ofte i samarbeid med biblioteker og frivilligsentraler, hvor alle kan komme for å lære å reparere klær.

-Våre lokallag besitter verdifull kompetanse som den yngre generasjonen ønsker å lære om. Når jeg er ute og snakker med lokallagene, minner jeg dem på hvor viktige de er med å skape gode møteplasser. Folk trenger steder å møtes, og i dag er det mange som savner slike arenaer, steder hvor man kan lære noe nytt og samtidig oppleve sosialt felleskap, understreker hun.

Jobber for større mangfold

-Mangfold og inkludering er et område vi ønsker å jobbe mye mer systematisk og målrettet med. Norges Husflidslag har signert Mangfoldsplakaten, og nå er vi i gang med å lage konkrete tiltak som kan hjelpe lokallagene med å møte et bredere mangfold i sine lokalsamfunn. Samtidig ønsker vi å lære av erfaringene fra organisasjoner som har lykkes på dette området.

-Vi er opptatt av å skape gjensidig kulturutveksling, hvor vi møter hverandre på likt nivå, da vi tror dette er den beste måten å bygge forståelse på. Vi har fortsatt en vei å gå for å finne nøklene til å gjøre oss mer relevante for et større mangfold.

-Selv om vi ofte tenker på husflid og håndverk som veldig typisk norsk, er det faktisk noe man finner over hele verden. Det er ikke vanskelig å se dette i et større perspektiv, og vi har mye å lære, sier Horgen.

Vår rolle i lokalsamfunnene

-Vår kjernevirksomhet er opplæring i ulike håndverksteknikker. Et viktig fokus i Norges Husflidslag er også å bevare de immaterielle kulturarvene knyttet til tradisjonelle håndverk. Lokallagene våre tilbyr kurs i rødlistehåndverk, teknikker som er i ferd med å forsvinne hvis de ikke ivaretas og videreføres.

-Norges husflidslag er siden 2014 avkreditert av Unesco som en NGO (non-govemental org) og som en ekspertorganisasjon for bevaring av den immaterielle kulturarven. Denne høsten vil vi ta på oss et viktig ansvar. Da blir den allmenne bunadsbruken, tradisjonshåndverk og sosial praksis forhåpentligvis innskrevet på UNESCOS liste over immaterielle kulturarv. Dette gjør vi sammen med Studieforbundet kultur og tradisjon, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt og Norsk folkedraktforum. Så 6. desember kan alle som vil feire den norske bunaden.

-I Akershus har vi 23 husflidslag som arrangerer kurs og skaper sosiale møteplasser, hvor man kan møte andre og dele interessen for husflid og håndverk. Vi har også medlemmer som kanskje ikke er like opptatt av håndverket selv, men som setter pris på det sosiale fellesskapet og gjerne bidra i styrearbeid eller andre organisasjonsoppgaver.

-Lokallagene våre utgjør en viktig del av mangfoldet i lokalsamfunnene der de er til stede, avslutter hun stolt.