Folkbildning som kraft for demokrati, kultur og beredskap

Vågå var i september vertskap for Nordisk Folkbildarforum (NFF), der deltakere fra hele Norden samlet seg for å utforske hvordan folkbildning kan styrke demokrati, kulturliv og samfunnsberedskap. Gjennom foredrag, eksempler og kulturinnslag ble forumet en møteplass for å dele erfaringer og bygge ny kunnskap om læring i frivilligheten.

Dannelse som folkbildningens kjerne

Professor ved Norges Musikkhøgskole Øivind Varkøy løftet frem begrepet dannelse som en grunnpilar i folkbildningen. Han problematiserte hvordan bruken av ordet læring i vår tid ofte har bidratt til å svekke og marginalisere betydningen av dannelse. Mens utdanning gjerne er målrettet og avsluttet, er dannelse en livslang prosess uten endemål – en kontinuerlig utvikling av både kunnskap og personlig forståelse.

Varkøy understreket at dannelse ikke bare er en måte å vite på, men også en måte å være på. Den dannede personen har ikke bare lært seg fakta, men evnen til å skille mellom det mer og det mindre vesentlige, og til å integrere kunnskapen i eget liv.

I et flerkulturelt samfunn reiser dette særlige utfordringer: Hvilke verdier og idealer skal vi dele, og hva innebærer egentlig begrepet «kulturarv»? Varkøy viste til kanondebatten og advarte samtidig mot å redusere dannelse til et instrument for bestemte formål, som «dannelse til demokrati». Han hentet inspirasjon fra Nietzsche, som hevdet at dannelse må være noe fritt og individuelt – og at det formålsløse velbehaget i å lære og utvikle seg har en egen verdi.

– «Dannelse er mer enn kompetanse», sa Varkøy, og minnet om at folkbildningens styrke ligger i å gi mennesker evnen til å forstå, reflektere og velge – ikke bare tilegne seg målbare ferdigheter.

Demokrati under press

Deretter fulgte Stian Juell, generalsekretær i Vofo, med innlegget «Motstandskraft og mørketid». Han advarte mot hvordan propaganda og økonomiske kriser kan skape grobunn for misnøye – og at taushet er farlig. Mange kjenner på maktesløshet når hverdagsproblemer ikke blir hørt av politikerne, og å nøre oppunder misnøye er i seg selv en politisk strategi, sa Juell.

Han pekte også på at sosiale medier presser våre toleransegrenser, hardner det politiske klimaet og gjør at mange vegrer seg for å delta i politikken på grunn av hets. – «SoMe hjelper autokratene», sa Juell, og understreket at hat har konkrete konsekvenser: «Dette dreper demokratiet». Han løftet frem behovet for et ansvarlig ordskifte og minnet om at Totalberedskapskommisjonen trekker frem frivillighetens betydning for beredskap.

– «Tillit er det nordiske gullet, og læring bygger motstandskraft mot falsk informasjon og propaganda», sa Juell. Han trakk også fram prosjektet Kunnskap for demokratiet, som Vofo driver sammen med Folkeakademiet, og som bør rulles ut i hele landet for å styrke demokratisk representativitet.

Forskning: Frivillighet som demokratiets lim

Forsker Thomas Myksvoll fra NORCE fulgte opp med et innlegg om deltakelse i frivilligheten. Han brukte bildet av den demokratiske «kaken», der frivilligheten er «egget» som binder alt sammen. Han pekte på barrierer for deltakelse – økonomi, manglende informasjon og avstand. «Det hjelper lite at en kommune har en digital aktivitetskalender når ingen unge vet at den finnes, og når de ikke har buss eller tog for å komme seg dit», sa Myksvoll.

Han advarte mot ekkokamre i sosiale medier, men la til at uenighet er både naturlig og nødvendig – så lenge man lærer å ha respekt for hverandre. Han beskrev også hvordan vi kan bli privilegietsblinde, der all endring oppleves som urettferdig i stedet for et felles løft. – «Folkbildning er et verktøy for å lære å se både likheter og ulikheter på en kjærlig måte», understreket han.

Praktiske eksempler på folkbildning

Flere medlemsorganisasjoner presenterte prosjekter som knytter læring til både hverdagsliv og beredskap:

• Magnhild Runde fra Norges Husflidslag fortalte at de hadde over 70 000 kurstimer i 2024. Gjennom prosjektet Holdbart bidrar de til hele 12 av FNs bærekraftmål. Hun minnet om at forbrukseksplosjonen krever ansvarlig produksjon og forbruk, og beskrev hvordan «fikselaug» lærer folk å reparere klær og gjenstander. – «Har du laget noe selv, vet du også hvordan du skal reparere det», sa hun.
• Ingvild Berrefjord fra Folkeakademienes Landsforbund fortalte at Folkeakademiet feirer 140 år i år – og fortsatt setter problemstillinger under debatt. Hun knyttet folkbildning til mental beredskap, et tema som er omtalt i Stortingsmelding 09, og understreket hvordan dette bidrar til totalberedskap.
• Astrid Seime fra Norges Bygdekvinnelag presenterte prosjektet Nøysom, som inspirerer til miljøvennlige valg i hverdagen. Hun la vekt på at dette er praktisk kunnskap, og at relevansen skapes ved å sette aktivitetene inn i et nytt, globalt verdensbilde.

Kultur, næring og nordisk samarbeid

Et høydepunkt var besøket i Galleri Ullinsvin, der Solveig Brekke Hauknes og Bjørn Kåre Odde fortalte om reisen fra musikkstudenter til kulturgründere i Vågå gjennom selskapet Melovitten. Lokale krefter som Vågå Husflidslag bidro også med eksempler på hvordan tradisjon og næring henger sammen.

Deltakerne fikk også oppleve en omvisning i Vågåkyrkja, felles middag på Gammel-Kleppe, og en avsluttende dag på Hjerleid skole og håndverkssenter på Dovre, som selv er et eksempel på levende tradisjon og læring i praksis.

Folkbildning for framtida

Forumet viste tydelig hvordan folkbildning og voksenopplæring i frivillige organisasjoner ikke bare gir personlig utvikling, men også styrker demokratiet, kulturen og samfunnets beredskap.

I en tid preget av polarisering, desinformasjon og økende ulikhet, er folkbildning et nordisk fellesprosjekt for å bygge samfunn som tåler uenighet – og som finner kompromisser.

Studieforbundet Kultur og tradisjon var vertsskap for konferansen. Les deres oppsummering her!