En håndverkssommer på Hjerleid

Midt mellom Dovrefjell og Rondane ligger Hjerleid Handverksskole. Her fylles verkstedene hver sommer av mennesker som vil lære tradisjonshåndverk. Noen har lang erfaring, andre har aldri holdt i et drill før.

Vi var ni stykker fra sistnevnte kategori på fulltegnet “Snekkerkurs for damer” i juli. Aldersspennet var mellom 31 og 65, vi hadde reist fra hele landet og meldt oss på nybegynnerkurset av ulike grunner.

– Jeg har alltid hatt lyst til å kunne snekre, sier Helga. Til vanlig jobber hun som naturterapeut i Hardanger. For henne handler snekringa om å fortsette å lære nye ting, selv om man ikke går i formell utdanning lenger.

For Marit fra Norddal er kunnskapen også praktisk. Hun har gård og vet hvor nyttig det er å kunne bygge og reparere selv. Det er alltid noe som må fikses på gården!

Ellers var det to arkitekter som ønsket en mer praktisk innføring i faget, og flere som holdt på med å pusse opp hjemme.

Selv har jeg alltid likt å bygge, men manglet øving med de litt skumlere verktøyene. Det er jo ikke helt hverdagskost å kjøpe seg en kappsag når man bor i en liten leilighet i Oslo. Og, som mange andre barn har jeg blitt advart mot farene ved båndsagen i sløyden: pass nå på så du ikke kapper av en finger, det var det en gutt som gjorde i 1987!

En god kursholder er gull verdt

Tradisjonshåndverker og møbelsnekker Jonny Vindfjell har holdt “Snekkerkurs for damer” i 7 år. Hensikten med kurset er å samle totalt nybegynnere i et trygt rom. Jonny demonstrerte, veiledet og trygget oss med en uendelig tålmodighet som gjorde det enkelt å spørre, selv om vi ofte måtte spørre både to og fem ganger til før vi begynte å forstå.

Det er lite tvil om at Jonny har holdt snekkerkurs før. Allerede ti minutter etter ankomst sitter vi med hver vår kloss av ask i hånden, og med en liten kniv begynner vi å lage en treskjæring som kalles karveskurd. Slik fikk vi med en gang følelsen av å bruke verktøy og skjære i tre, og vi kunne alltid komme tilbake til treklossen hvis vi fikk ledige stunder.

I løpet av kurset ble vi kjent med grunnleggende snekkermetoder, håndverktøy og maskiner. Vi lærte blant annet å bruke kapp- og gjærsag, håndoverfres, søylebor og japansag. Flere av oss syntes de store sagene var avskrekkende, men etter det syttende kuttet erfarte vi at varsom og riktig bruk av farlige verktøy kan være trygt. Det ble opptelling av fingre etter hver kursdag, og vi kunne telle til ti også ved kursets slutt.

Fra plank og kloss til kniv og benk

Å være i et verksted daglig, og å ha det som sin daglige aktivitet, var for meg ganske spesielt. Til vanlig sitter jeg foran en PC-skjerm og diverse datasystemer, omtrent halve dagen, fem dager i uka. Det var både uvant og fint å starte dagen med å ta med seg kaffekoppen inn på verkstedet, kjenne lukten av treverk og linolje, si god morgen til åtte andre kvinner som var fremmede for tre dager siden. For så å sage løs på planker som skal bli til møbler, sage for lite; så sage for mye! Bli frustrert, måtte begynne på nytt, men til slutt få det til.

Jeg tror ingen av oss var forberedt på hvor mange faktiske produkter vi kom til å dra hjem med. Etter de seks dagene på Hjerleid pakket jeg med meg følgende: to smørkniver, et bondesjakkbrett med beisede brikker, en ugle, to håndfreste fjøler, en (om jeg må si det selv) vakker kasse, OG en hel hagebenk. Dette var selvfølgelig stor stas, men vi var alle enige om at produktene bare var en bonus. Aller mest verdi fant vi i mestringsfølelsen ved å lære noe nytt. Ikke minst var det nyttig å kunne ta kunnskapen i bruk med en gang, i håndverket og ved å kunne hjelpe hverandre.

Fra fjøl til hus til håndvevde tepper

Mens vi lagde fjøler og benker på snekkerkurs, var det andre som drev med litt større prosjekter. I sommer kunne du nemlig også lære deg å bygge hus på laftekurs. Lafting er en gammel norsk byggeteknikk der horisontale tømmerstokker stables oppå hverandre, tenk ditt typiske gamle stabbur. Julie Formo (30) var en av deltakerne på kurset.

Dette sier Julie:

Lafteteknikkene er tradisjonshåndverk utviklet over lang tid av mange før meg. Denne måten å lære om kulturarv på har gitt meg respekt for arbeidet, materialene og de som har båret kunnskapen videre. Det har også vært skikkelig gøy å bli kjent med de andre på kurset.

Ved kursenes slutt arrangerte skolen middag: Spikkjmat og rumgraut. Morgenen etter kunne vi se hva alle hadde laget på utstilling. Det var tydelig at de fleste deltakerne var stolte over hva de hadde fått til, spesielt oss som hadde vært helt nybegynnere. Det er helt rart at jeg har laget en kasse som er så vinkelrett!

Jeg tar med meg opplevelsen fra Hjerleid videre inn i hverdagen. Selv om distansen kan føles stor gjennom skjermen er det jo dette vi jobber med - læring i fellesskap med vidt forskjellige mennesker.

Hjerleid handverksskole er et kultursenter og friskole som gir opplæring i (blant annet) treskjæring, smiing, veving og andre tradisjonshåndverk. Skolen eies av Stiftelsen Norsk Kulturarv og Studieforbundet Kultur og tradisjon, og er et viktig et kompetansesenter for tradisjonshåndverk og bygningsvern. Hjerleid bidrar til å holde tradisjonshåndverket i live både gjennom utdanningene og de årlige sommerkursene.