-Dette kurset åpnet en ny dør for meg

Bunadopplæring med røtter og retning

På Raulandsakademiet møtes tradisjon, presisjon og lidenskap når nye bunadtilvirkere tar sine første steg inn i faget. I februar besøkte vi deltakerne på Modul 1 i den omfattende bunadsopplæringen – en kursrekke som gir både praktisk ferdighet og historisk forankring.

Bunadopplæringen består av seks moduler og gir en bred innføring i praktisk bunadssøm og tilbehør. Deltakerne får økt kunnskap om folkedraktenes historie som bakgrunn for dagens bunader, og lærer om materialer og teknikker brukt i bunadproduksjon. Opplæringen er et samarbeid mellom Noregs Ungdomslag, Norges Husflidslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet Kultur og tradisjon.

Første steg mot fagbrev

Modul 1 gir en introduksjon til bunadtilvirkerfaget og legger grunnlaget for videre læring. Her får deltakerne innsikt i fagets egenart og sentrale verdier, dokumentasjon av eget arbeid, veien mot svennebrev og en innføring i utvalgte sting- og reparasjonsteknikker. Prøvelappene sys med blant annet forsting, kastesting, skråtråkling og ulike varianter av attersting .

Ved å fullføre hele kursrekken får deltakerne praktisk innføring i alle kompetansemålene i læreplanen for VG3 bunadtilvirkerfaget. Man syr ikke en komplett bunad i løpet av opplæringen, og det kreves også egen mengdetrening mellom samlingene. For dem som har som mål å ta svennebrev, tilbys individuell veiledning.

Samtidig gir opplæringen mer enn bare egne ferdigheter. Etter endt kursrekke får deltakerne en faglig tyngde som gjør dem i stand til å kvalitetssikre andres arbeid på bunader. De kan bidra som faglige ressurspersoner i sitt lokalmiljø – og være med på å sikre at håndverket holder høy kvalitet også i framtiden.

– Det åpnet en dør for meg

Blant deltakerne på Modul 1 møter vi Sandra Nilsen (32). For henne har kurset allerede fått konkrete positive konsekvenser.

– Det at jeg skulle hit, åpnet en dør for meg! forteller hun.

Da hun fortalte at hun hadde fått plass på bunadopplæringen på Rauland, førte det til deltidsjobb på en systue.

– Jeg har alltid likt å sy og vært veldig interessert i håndarbeid. Jeg har sydd siden jeg var 14 år, men det har vært vanskelig å finne ut hva jeg kan bruke det til. Så jeg endte opp med å studere statsvitenskap fordi man jo må skaffe seg en trygg jobb. Men nå våger jeg å ta spranget og satse på den lidenskapen jeg har – for jeg elsker å sy.

Behovet for kompetanse er stort. Systuer over hele landet opplever høy etterspørsel etter bunader og kvalifiserte fagfolk. Bare i Kristiansand finnes det ifølge Sandra seks–sju systuer som alle mangler kompetente medarbeidere.

100 timer på én skjorte

En annen deltaker er Wenche Wehus Aasheim. Hun holder på med sin sjuende Vest-Agder-bunad, men kurset på Rauland er hennes første formelle opplæring.

– Jeg skal sy det eldste kjente forkleet denne gang, strøblomst-forkleet. Det er sannsynligvis helt fra 1793, forteller hun.

Arbeidet er tidkrevende og detaljert.

– Jeg tror jeg bruker rundt 100 timer bare på en skjorte. Det er ingen maskinsøm – alt er håndsydd.

Hun peker også på det ansvaret som ligger i arbeidet:

– Det er veldig vanlig at jenter får bunad til konfirmasjonen, selv om det er en stor kostnad. Da må vi selvsagt ta hensyn til at kroppen kommer til å forandre seg, så vi gjør det mulig å endre størrelsene på bunadene.

– Vi trenger flere kurslærere

En av lærerne på kurset er husflidskonsulent Hege-Therese Nilsen. Hun har svennebrev som herreskredder og startet som fagansvarlig i Husfliden Bergen. Senere har hun holdt kurs for ansatte i Husflidens butikker, og har nå vært husflidskonsulent i 15 år. Siden 2017 har hun undervist i flere av modulene i bunadsopplæringen.

– Det er veldig stas å få være lærer her, sier hun. – Og vi trenger jo flere kurslærere. Når disse deltakerne er ferdige med alle modulene, kan de også gå videre til å undervise i dette.

Slik bidrar opplæringen ikke bare til å utdanne nye fagutøvere, men også til å bygge opp nye lærere og formidlere av tradisjonshåndverket. Kunnskapen føres videre – fra hånd til hånd og fra generasjon til generasjon.

-Samarbeidet mellom organisasjonene som står for Bunadsopplæringen er helt unikt, avslutter Hege-Therese Nilsen.

Levende tradisjon

Bunadsopplæringen på Rauland handler om mer enn sting og søm. Den handler om kulturarv, yrkesstolthet og levende lokalsamfunn. Når nye fagutøvere får kompetanse, faglig trygghet og mulighet til både å kvalitetssikre og undervise, styrkes både håndverket og framtidens bunadstradisjon.

Gjennom samarbeid mellom frivillige organisasjoner og studieforbund legges det til rette for livslang læring – der tradisjon møter nye muligheter.