En samlet kulturfrivillighet inviterte til debatten, som er et samarbeid mellom Kulturalliansen, Norsk musikkråd, Kulturvernforbundet og Vofo. Sammen skal vi sørge for at strategien blir fulgt opp og at alle parter gjør sitt for å styrke kulturfrivilligheten.
Neste arrangement i denne serien er tirsdag 15. august kl. 16-17 i Kulturkammeret i Arendal. Da skal vi diskutere samarbeidsarenaer med kommuner og fylkeskommuner.
Forventningene er høye – ikke skuff oss!
Generalsekretæren i Noregs Ungdomslag, Magni Hjertenes Flyum, trekker blant annet fram at strategien ser verdien av kulturfrivilligheten som læringsarena. For organisasjoner som jobber med immateriell kulturarv er møteplassene mellom barn og unge, der vi lærer noe, lærer av hverandre og utveksler erfaringer, svært verdifulle. For å støtte dette arbeidet er det viktig at studieforbundsordninga blir styrket.
Et av tiltakene i strategien er å evaluere delingen av tilskuddsordningen til studieforbundene mellom to departementer. Fordelingen oppleves i dag som noe urettferdig, og vi håper evalueringen kommer i gang ganske snart, slik at vi kan sette oss sammen og se på hva som er best for feltet.
Kulturfrivilligheten er et fellesskap, og i denne strategien blir vi sett og anerkjent som en gruppe. Noe av det viktigste vi har lært i prosessen med strategien er hva vi kan si og mene sammen. Medvirkning i prosessen har skapt en tillit og ønske om å bidra. Å styrke kulturfrivilligheten er noe vi gjør i lag med alle som er rundt oss. Nå er det viktig at vi lykkes med gode medvirkningsprosesser også utenfor regjeringsapparatet.
Også direktøren i Norges husflidslag, Marit Jacobsen, er opptatt av at samfunnet må ta vare på og utvikle kompetansen til alle de som jobber på det frivillige kulturfeltet. Studieforbundenes rolle er å være frivillige organisasjoners utdanningsaktør og inspirator. De trenger friere rammer og rom til å være noe mer enn pengeflyttere: et supplement til offentlige utdanningstilbud, som bidrar til at de som utdanner seg til å jobbe i kulturlivet vet hva det innebærer og at man får den ballasten man trenger.
Legger premisser for regjeringens arbeid
Stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene, Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) og Torstein Tvedt Solberg (Ap), bekrefter at strategien legger føringer for arbeidet med neste års statsbudsjett. Strategien er en enormt viktig anerkjennelse av kulturfrivilligheten som et viktig politikkområde, og et oppspark til en politisk prioritering av feltet framover.
Det er varslet en opprydning i spillemidlene, som blant annet innebærer at den delen av tilskuddet til studieforbundene som de siste årene er tatt fra spillemidlene skal tilbake på statsbudsjettet.
Kulturfrivilligheten er så viktig for samfunnet vårt og for hvert enkelt menneske at vi må ha et eget politikkområde for det, sier stortingsrepresentant Kathy Lie (SV). Vi må klare å løfte kulturen opp til én prosent av statsbudsjettet. Hun viser til at SV og regjeringspartiene var enig om dette da de satt i opposisjon under forrige regjering. Å øke budsjettrammen blir det viktigste tiltaket for å følge opp strategien.
Torstein Tvedt Solberg (Ap) oppfordrer kulturfrivilligheten til å være mer samstemte om hvordan man skal prioritere. Hvis sektoren ønsker endringer, må vi være mer konkrete og lære av andre som er flinkere til å drive påvirkningsarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt. I strategien instruerer og oppfordrer regjeringen kommuner og fylkeskommuner til å få egne kulturråd, som kan gjøre det lokalpolitiske nivået mer opptatt av kulturfrivilligheten og kulturfrivillighetens utfordringer.