– Veien til inkludering i samfunnet skal være gjennom folk, ikke gjennom systemet

Sosan kom til et lokalsamfunn i Bærum, som hadde åpenhet for å ta imot nye. – Vi trenger at mennesker fra majoritetsbefolkningen åpner seg og viser vei. I mindre samfunn blir man synligere, og det kan være lettere å knytte personlige kontakter – men også de store byene er jo sammensatt av små samfunn.

Medbrakte ressurser

Vi må være oppmerksomme på de medbrakte ressursene som flyktninger og innvandrere har med deg, sier Sosan, og snu vår egen tankegang – hvordan kan vi bruke disse ressursene på best mulig måte? – Ingen har jo lyst til at alt det de kan, og alle de erfaringene de har, blir «nullet ut» bare fordi de passerer en landegrense.

– Annette Thommesen, grunnlegger og leder av NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) tok imot meg på Fornebu. «Nå har du minst to valg», sa hun til meg – «du kan bli fanget i fortiden og tenke på alt du har mistet – eller du kan bygge deg et liv i Norge, og være fornøyd med det du klarer å få til. Så kan du bruke bakgrunnen din som en ressurs og erfaring.» - Jeg bestemte meg der og da for å se fremover, og lage meg et godt liv.

Kvinner Ut

Sosan Asgari Mollestad er rådgiver for mangfold og inkludering i Norges Bygdekvinnelag, som er ett av medlemslagene til Studieforbundet Kultur og Tradisjon. – I Bygdekvinnelaget ser vi på alle kvinner som ressurser, og vi lærer av hverandre. Vi har hatt et ønske om å bli mer oppsøkende overfor kvinner med minoritetsbakgrunn – og det er bakgrunnen for prosjektet Kvinner Ut som jeg har også ansvaret for.

Prosjektet Kvinner Ut har i flere lokalsamfunn samarbeidet med lokal voksenopplæring, og med barnehager og skoler. – Vi har prøvd å få til aktiviteter som er interessante for alle, altså ikke særskilte tiltak for kvinner med minoritetsbakgrunn. I Ringsaker Bygdekvinnelag laget de for eksempel en parsell-hage, hvor alt som ble plantet, ble merket med ulike språk. Selv om aktivitetene i utgangspunktet var for kvinner, gjerne med barn, ble også mennene engasjerte – og fikk bl.a. ansvar for å lage gjerde rundt parsell-hagen. Slik ble der knyttet kontakter og startet vennskap på kryss og tvers. Ekte inkludering er å bygge bro over våre forskjeller, og være sammen om felles mål. Alle skal bidra, og alle er ansvarlige.

Levedyktig frivillighet

Sosan Asgari Mollestad mener at alle frivillige organisasjoner trenger de ressursene som mennesker med minoritetsbakgrunn har med seg, og at dette arbeidet også vil gjøre frivillige lag og organisasjoner mer bærekraftige. – Mangfold er viktig, og utrolig aktuelt, og man må være åpnere for å bli mer levedyktige som organisasjon.

Søndag 16.oktober forbereder Norges Bygdekvinnelag ulike aktiviteter over hele landet – for denne dagen er FN`s matvaredag. Hovedfokuset er bærekraftig matkunnskap, lokale råvarer – og her skal det lages både norsk tradisjonsmat, og ulike internasjonale retter. – Norsk tradisjonsmat er jo også under utvikling, og påvirkes både innenfra og utenfra. Vi er opptatt av en inkluderende matkultur, formidling og utveksling av matkunnskap på tvers av tradisjoner.

– Vi må huske at integrering skjer på systemnivå i samfunnet, med norskkurs og annen opplæring om det norske samfunnet, sier Sosan. – Men for å lykkes med inkludering, må vi inn på personnivå, bli kjent med hverandre, og lære om hverandre. Her har frivillige organisasjoner en viktig rolle!

Sosan har følgende råd til organisasjoner som ønsker å bli mer inkluderende:

• Planlegg godt og ha tydelige mål for innsatsen. Det er svært viktig å gå helhjertet inn for det – og så må man tåle og håndtere det som kommer av utfordringer og kanskje motstand.
• Arbeidet bør tas steg for steg. Et solid grunnlag er nødvendig for å lykkes i å utvikle og utvide innsatsen.
• Man må la seg påvirke, - det er lov å bli overrasket, glad, frustrert – og det er ikke diskriminerende om man må reagere eller spørre, når intensjonen er god

– Vi må våge å møte utfordringene og kalle en spade for en spade, også i denne sammenhengen, sier Mollestad.