Teater som bygger mennesker – og samfunn

Hva lærer egentlig ungdom av å være med i en russerevy, et amatørteater eller et lokalt teaterlag? Ifølge Frilynt handler det om langt mer enn replikker, scenelys og applaus. Teateret er en læringsarena der mennesker utvikler seg, fellesskap bygges og framtidige ledere får sine første erfaringer.

Frilynt Norge er en av medlemsorganisasjonene i Studieforbundet kultur og tradisjon, som igjen er medlem i Voksenopplæringsforbundet (Vofo). Gjennom teaterlag, revyer og kulturorganisasjoner over hele landet bidrar de til læring, demokrati og deltakelse for barn, unge og voksne over hele landet.

En skole for livet

Mange forbinder teater med skuespillere på scenen. Men for de fleste deltakerne handler det minst like mye om alt som skjer bak kulissene.

– Hvis du sitter i styret for en russerevy, gjør du i prinsippet mange av de samme oppgavene som styremedlemmer i store bedrifter. Du må tenke økonomi, organisering, markedsføring, samarbeid og helhet. Det er reell ledertrening, sier Elin Rise, generalsekretær i Frilynt Norge.

Gjennom frivillig teater lærer ungdom å ta ansvar, løse problemer, samarbeide og gjennomføre store prosjekter. Kompetansen de bygger opp, følger dem ofte resten av livet.

Det er erfaringer som sjelden fanges opp i formelle vitnemål, men som har stor verdi både for arbeidslivet og samfunnet. Vofo har lenge løftet fram hvordan kompetansen som utvikles i frivilligheten ofte er usynlig, selv om den har stor overføringsverdi til arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.

Der lidenskapen starter

Frilynt er også opptatt av sammenhengen mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet.

– Det profesjonelle kulturlivet dør dersom vi ikke har et levende frivillig kulturliv. Det er her folk finner seg selv, oppdager talentene sine og utvikler lidenskapen sin, sier Tale Haugan, økonomiansvarlig i Frilynt Norge.

Mange av dem som senere blir profesjonelle skuespillere, regissører, scenografer eller kulturarbeidere, har hatt sine første erfaringer i et lokalt teaterlag eller en revygruppe. Men langt flere tar med seg erfaringene inn i helt andre yrker.

-Felles for dem er at de har lært å samarbeide, stå på en scene, håndtere ansvar og gjennomføre prosjekter sammen med andre, kommenterer Elin Rise.

Aldersblanding gir noe unikt

I en tid der mange arenaer er sterkt aldersinndelt, trekker Frilynt fram verdien av møteplasser der generasjoner møtes.

I teaterlag, korps og andre frivillige kulturorganisasjoner jobber ofte ungdom, voksne og eldre side om side. Det gir en form for dannelse som er vanskelig å skape andre steder.

– Man lærer både de skrevne og de uskrevne reglene. Hvordan man oppfører seg, hvordan man samarbeider og hvordan man tar hensyn til andre, sier Tale Haugan.

Samtidig er dette fellesskap som bygger på frivillighet.

– Forskjellen fra skolen er at folk er der fordi de har lyst. Man må innordne seg fellesskapet fordi man ønsker å være en del av det, ikke fordi man må – og det gir en annen innfallsvinkel, kommenterer Elin Rise.

Det skaper også en annen type motivasjon og ansvarsfølelse.

Trygge fellesskap

Teatermiljøene oppleves ofte som særlig inkluderende arenaer. Tale Haugan ser for eksempel at mange som føler seg annerledes eller står utenfor andre fellesskap, finner en plass i teateret.

– Mange minoritetsgrupper opplever teatermiljøet som trygt. De blir inkludert og akseptert som de er, sier hun.

Samtidig erkjenner organisasjonen at kulturfeltet fortsatt har utfordringer med å nå enkelte grupper, særlig personer med etnisk minoritetsbakgrunn.

– Vi ser at vi ikke når ut til etniske minoriteter i samme grad som vi ønsker, kommenterer Elin Rise.

En utfordring er at mye av aktiviteten bygger på frivillig innsats fra foreldre og andre ressurspersoner.

– Vi trenger foreldre som kan bidra og drive aktivitetene framover. Men forventningene til foreldrene kan også virke ekskluderende for noen familier.

Lagene trenger støtte

Rise mener derfor at ansvaret ikke først og fremst bør legges på enkeltfamilier.

– Det er lagene som trenger mer støtte til inkluderingsarbeidet.

Organisasjonen peker blant annet på behovet for bedre tilgang til tilretteleggingsmidler, kompetanse og praktisk hjelp til å komme i gang med inkluderende tiltak.

Målet er å senke tersklene for deltakelse og gi flere muligheten til å oppleve mestring, fellesskap og læring gjennom kulturaktivitet.

Kultur er også folkehelse og beredskap

Elin Rise og Tale Haugan mener kulturorganisasjonenes betydning ofte undervurderes i den offentlige politikken.

– Kulturorganisasjonene burde vært inne på flere budsjetter enn kulturbudsjettene!

De peker på at de frivillige kulturmiljøene bidrar til langt mer enn kulturproduksjon. De bygger nettverk, motvirker ensomhet, styrker psykisk helse og skaper lokalt engasjement.

– Vi driver også med folkehelse og beredskap. På mange måter er vi også Helse-Norges forlengede arm, sier Elin Rise.

For Frilynt er budskapet enkelt:

Teater handler ikke bare om forestillingen som vises på scenen. Den viktigste historien er ofte den som skjer med menneskene som deltar – og med lokalsamfunnet rundt dem. Det er her framtidige kulturutøvere, ledere, frivillige og aktive medborgere formes. Og det er her fellesskap bygges, én øvelse av gangen.