Kompetanse som bygges i frivilligheten må anerkjennes og benyttes – Hils på Kirkens SOS Oslo
Frivilligheten og opplæringen som skjer i frivillighet og ideelle organisasjoner står sentralt i å løse oppgaver innenfor flere samfunnsområder.Det er behov for å styrke og synliggjøre hvor avgjørende kompetansebygging er for samfunnet. Det er behov for nye ferdigheter og bred kompetanse for å møte fremtidens kompetansebehov. Kompetanse på kommunikasjon, problemløsning, samarbeid, motivasjon, omstillingsevne og kulturforståelse blir dermed viktig framover. (Vofos innspill til regjeringens utsynsmelding)
I Norge finnes flere frivillige organisasjoner som jobber aktivt med helsefremmende og selvmordsforebyggende arbeid, slik som Kirkens SOS.
Dagens gjest er Eli Wangberg, jobber som undervisningsansvarlig hos Kirkens SOS Oslo og Borg.
- Kirkens SOS er Norges eldste og største selvmordsforebyggende krisetjeneste, og har eksistert siden 1974. Vårt arbeid er bygget på frivillighet, med rundt 1100 frivillige fordelt på 11 sentere og 19 vaktrom i hele landet. I Oslo og Borg har drøyt 300 engasjerte frivillige som tar sine vakter på vaktrommene i Oslo, Greåker og Nittedal – eller digitalt med felles nasjonalt vaktrom på Teams.
- Hos oss er det kun de frivillige som besvarer henvendelser til Kirkens SOS.. Døgnet rundt er de på vakt for å snakke med mennesker som er i følelsesmessige eller eksistensielle kriser og som kjenner at livet utfordrer. Vi har tre tjenester som består av døgnåpen telefon, SOS-meldingstjeneste og chat. Tjenestene er anonyme og er åpne hele døgnet og hele året.
BRUKERENE
- Tematikken i samtalene strekker seg fra hverdagssamtaler til samtaler med mennesker som står på kanten av livet. De som kontakter oss, er i alle aldre. På chatten har vi den yngre delen av befolkningen – og det er her vi ser at smertetrykket er størst da rundt 50 prosent av samtalene omhandler selvmord og selvmordstanker. Våre frivillige får god opplæring i å snakke med mennesker med selvmordstanker, og også håndtere det mest akutte. Våre tjenester er helt anonyme og vi vet ikke hvem våre innringere er eller hvor de ringer fra, men kontakter nødetatene dersom vi får tilstrekkelig informasjon fra de vi snakker med. Men oftest er samtalen i seg selv det som avgjør om de holder ut litt til.
- Vi har noen klare begrensninger, men har også noen muligheter for at folk tør å fortelle oss ting som de kanskje aldri vil dele med noen. Det kan være skambelagte ting, vanskelig følelser og selvmordstanker som de kanskje ikke engang har delt med terapeuten sin, hvis de går i behandling.
DE FRIVILLIGE OG MANGFOLDET
- De som er frivillige hos oss er veldig ulike, alt fra studenter og unge mennesker til pensjonister – og alle imellom.
- Kirkens SOS er en diakonal, livssynsåpen organisasjon. Vi har åpne dører for alle som vil bli frivillige og for alle som trenger oss, uavhengig av hvem de er, hva de tror på, hvor de kommer fra og hvordan livene deres har vært.
- Vi har frivillige med annen etnisk og religiøs bakgrunn, og frivillige som ikke har noen tro. Vi har fokus på mangfold, og ønsker å være tilgjengelig for flere. Dette er bakgrunnen for prosjektet LIM (likestilling, inkludering og mangfold) med representanter fra ansatte og frivillige med ulike bakgrunner og funksjonsvariasjoner..
- Vi ønsker også å være tydelige på at vi anerkjenner og heier på mennesket uansett legning, og at alle må få elske den de vil. Vi deltok under Oslo Pride for å tydeliggjøre at vi er et trygt sted å kontakte for alle.
OPPLÆRING
Kirkens SOS er medlem i Kristelig studieforbund (K-stud), og får hvert år støtte til kurs og opplæring av de frivillige gjennom opplæringstilskudd. I 2022 arrangerte Kirkens SOS totalt 325 kurs for 769 frivillige medarbeidere på landsbasis innenfor fagene samtaletrening, veiledning og innføringskurs for nye frivillige. (Tallene er hentet ut fra SSBs Kursstatistikk 2022 - Kristelig studieforbund (vofo.no))
- Noe av det viktigste vi gjør er å utdanne de frivillige ved å tilby et solid, godt kurs og en god innføring i hva tjenesten innebærer og rollen man går inn i som frivillig. Vi har også et godt system for å ivareta våre frivillige, og har stort fokus på egen følelesesbevissthet, selvivaretakelse og kollegastøtte på vakt.
- Vi tilbyr både gruppeveiledning og individuell veiledning, og vi er opptatt av å være tilgjengelig for alle våre frivillige dersom det er noe de trenger å snakke om i forbindelse med tjenesten.
- Mange av våre kurs er aktiviserende og prosessorienterte, med refleksjon og øvelser i tillegg til at man må gjøre forberedelser i forkant av kurssamlingene. Vi ønsker at våre frivillige skal gjennom en prosess hvor de får oppdage, utvikle og bli bevisst det de har med seg. Ingen kommer hit tomhendt – alle har med seg verdifull livserfaring, altså den uformelle kompetansen. Det handler om å bli trygg på hvordan de skal bruke den i rollen som frivillig i Kirkens SOS.
- Vi jobber også mye med samtalemetodikk og hvordan man snakker med mennesker som er i kriser. Det kan være alle slags kriser. For noen er krisen vedvarende, altså man har det vanskelig gjennom hele livet, f.eks, om man faller utenfor arbeidslivet og de sosiale systemene, til mennesker som trenger oss en periode i livet eller at har det oppstått en akutt krise.
SAMARBEID MED HØYSKOLER
- Vi har inngått samarbeid med flere høyskoler om å ta imot studenter i praksis. Vi har studenter fra Høyskolen Kristiania, VID vitenskapelige høgskole og OsloMet innenfor fagene psykologi, sosionom og sykepleie.
- Fra høsten vil det også bli mulig å få studiepoeng for innføringskurset og vakter/praksis gjennom et samarbeid mellom Kirkens SOS og MF Vitenskapelige Høyskole. Høyskolen tilbyr da studieemnet «Eksistensielle og følelsesorienterte samtaler ved Kirkens SOS selvmordsforebyggende krisetjeneste».
- Veiledning blir ofte ikke prioritert i arbeidslivet. Vi er derfor glade for at vi som frivillig organisasjon kan tilby og gi denne tilleggskompetansen som mange har stor nytte og glede av både som frivillig og i livet for øvrig.
MOTIVASJON
- «Hva er det din viktigste motivasjon for å være frivillig hos oss?» pleier vi å spørre nye frivillige på første kurssamling. Mange sier at de har lyst til å bety noe for andre, har lyst til å gjøre en forskjell og være et medmenneske.
- For å bli frivillig hos Kirkens SOS må man sende inn en søknad før man blir invitert til en inntakssamtale hvor vi snakker om motivasjon, og om man har tid og kapasitet til å være på vakt hver 14. dag, hvorav en nattevakt hver sjette uke. Det høres kanskje ikke mye ut, men det krever at man følger et relativt omfattende kursopplegg. Så du må være motivert til å lære og utvikle deg. Det er en stor tjeneste å drifte, og vi er helt avhengig av at de frivillige kommer når de har vakt.
KOMPETANSE
- Vi tror ikke at folk fortsatt ville ha vært her hvis de ikke har opplevd at de får noe igjen for det selv. Mange av våre frivillige medarbeidere har gitt tilbakemelding på at
- de verdsetter både kurs- og opplæringsopplegget og de erfaringer man får som frivillig. Det er verdifullt.
- det betyr mye i deres eget liv, i form av personlig vekst og utvikling, og så er dette et godt felleskap å være en del av.
- man blir en bedre menneskekjenner og en bedre samtalepartner.
- man opplever sosial mestring, får bedre evner til å samarbeide, og er ikke redd for å stå i en vanskelig samtale og spørre om hvordan folk egentlig har det.
- Når man er ferdig med innføringskurs og praksisperiode, får man kursbevis på den kunnskap man har tilegnet seg og at man har brukt tid på en frivillig selvmordsforebyggende tjeneste. Dette synliggjør at du har en kompetanse på feltet.
- Mange yngre har endret studieretninger etter at de hadde blitt frivillige her hos oss, fordi de har lyst til å jobbe mer med mennesker.
Les mer om Kirkens SOS
Les mer om Kristelig Studieforbund