Fellesskap er folkehelse
Hva betyr kultur, læring og deltakelse for folkehelsen – og hvordan skaper vi lokalsamfunn der flere får høre til? Dette var blant spørsmålene som sto sentralt da Trøndelag fylkeskommune inviterte til Drivkraft – Kultur- og folkehelsekonferansen på Hell.

Drivkraft: Kultur og folkehelsekonferansen Trøndelag
Trøndelag fylkeskommune inviterte til Kultur og folkehelsekonferanse i Stjørdal, nærmere bestemt på Hell. To av Vofo sine folk deltok, Kristin Myrmel og Torgeir Toppe.
Konferansen startet feiende flott, med Fargespill fra Steinkjer.
Statssekretær i Barne- og familiedepartementet Helge Flø Kvamsås

(Arbeiderpartiet) åpnet konferansen. Han la vekt på barn- og unges deltakelse i samfunnslivet og viktigheten av å gi barn- og unge en trygg oppvekst. Han kom også inn på Nasjonaljubileet i 2030 og de arrangementene som det jobbes med å gjennomføre før det store jubileumsåret.
Emil Raaen, statsforvalter i Trøndelag, pekte på de utfordringene Trøndelag står ovenfor. Vi blir eldre, klima- og naturkriser, kriger og hybride hendelser samt teknologiutfordringer og digitalisering.
Også i Trøndelag er det knapphet på arbeidskraft. Det er en utfordring at 45%av trønderne bor i eller omkring Trondheim. Det er en utfordring at det er 20 kommuner med negativ befolkningsvekst.
I Trøndelag trengs det 4000 nye medarbeidere innen helsesektoren og det er et stort behov for arbeidskraft. Raaen pekte på fellesskap er folkehelse, det å skape møteplasser der folk kan høre til og delta er viktig. Det må skapes aktivitet som gir mening for folk, skape nye relasjoner og robuste lokalsamfunn. Hovedaspektet her blir å fremme kunnskap, skape møteplasser og fellesskap.
Det må innrømmes at Raaen sitt budskap varmet et Vofo hjerte.
Forsker Anders Roaldsnes var hentet fra Universitetet i Bergen, det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Hans innlegg handlet om barns organiserte fritid og sosiale forskjeller, med innsamlede data fra Bergen kommune og Vestland fylkeskommunes barnefamiliepanel:
Barns kulturelle kapital – om sosiale forskjeller i barn og unges deltakelse.
Roaldsnes pekte på at sosial ulikhet arves. Den klassiske modellen har vært at familien overfører ressurser – skolen gjør dem til utdanning. Det er velferdsstaten sin oppgave å bryte båndet, slik at barn ikke skal være avhengig av familiens flaks eller uflaks.
All deltakelse på organiserte kulturaktiviteter har falt. Utenforskapet har økt blant barn og unge. Hver femte deltaker er borte fra organiserte kulturaktiviteter. Fallet kommer utenfor det offentlige systemet. Det er venteliste hos kulturskolene.
Hvordan er så deltakelsen blant barn og unge:
Like mange deltar uavhengig av familiens inntekt. Barn i lavinntektsfamilier deltar like mye som andre i kulturaktiviteter. Det samme gjelder dersom transport, avstand og geografi spiller inn. Det interessante er også at barn med to foreldre som er født utenfor Norge deltar mer på kulturaktiviteter. (7% mer.)
Jenter deltar mest i alt. Gutter møter en svært jentekodet kulturaktivitet.
Utdanning, det store skille går ved foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med master deltar mest. Det samme gjelder for de barna som har foreldre som selv deltar i kulturaktiviteter.
Det blir en kultur-ulikhet når det gjelder Kulturskolene. Kulturskolene skiller seg ut ved å koste penger. Har foreldrene master eller en Ph.d. grad, går barna på kulturskolen.
Kulturmuren: Kulturbarn vs sportsbarna.
Sportsbarna, barn som driver med idrett deltar sjeldent eller aldri på kulturaktiviteter. Det samme gjelder motsatt vei.
Vil du lese mer om funnene i Roaldsnes sin forskning, finner du mer på bl.a her.
Nasjonaljubileet i 2030
Demokratiet og grunnleggende verdier i spill – kan Nasjonaljubileet bli en 1000 års mulighet? Rita Ottervik tok oss med på en reise tilbake i tid, til Stiklestad og slaget der Olav den Hellige ble drept. Og tilbake til fremtiden, til 2030 og selve jubileet som skal finne sted.
Vi i Vofo følte oss litt utfordret av Ottervik. Hva kan Vofo med studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner bidra med fram mot selve jubileumsåret?
Vi kan ha mer fokus på:
Ytringsfrihet, demokrati og fellesskap. Deltakelse i frivillige organisasjoner er skoler i demokrati, husker vi at Ivar Eimhjellen fra Norce har forelest for oss. (Eimhjellen 2021)
Medborgerskap
Verdidebatt om samfunnsutviklingen
Sette fokus på den manglende demokratiforståelsen blant ungdom
Arrangere flere kulturfestivaler og konferanser der både profesjonelle og frivillige deltar
www.detumuligehuset.no eller det umulige prosjektet var neste innlegg på konferansen. Hvordan kan ungdom lage sitt eget drømmested?

Filip Eidsvåg leverte et fyrverkeri av en presentasjon. Heller enn at vi skal prøve å gjengi det Filip delte med oss, gå inn på hjemmesiden til «det umulige huset» og møt Filip og gjengen hans.
Tidligere Rosenborgspiller Mushaga Bakenga snakket om betydningen av barn og unges deltakelse og inkludering.

Han delte med oss om hvordan han opplevde rasisme og forsøk på utenforskap i idretten. Om hvordan støtteapparatet rundt han i begynnelsen av hans karriere ikke klarte å beskytte han mot trakassering og rasisme. Han klarte å gjøre noe med de utfordringene han stod ovenfor og har siden vært en inspirator for andre unge med innvandrerbakgrunn.
Konferansen hadde flere bolker med parallelle tilbud. Vi i Vofo klarte ikke å delta på alle aktivitetene, men fikk med oss en del:
Steinar Krokstad, Professor ved HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin tok for seg kulturdeltakelse og dens betydning for folkehelsen: Folk som er kulturelt aktive har bedre helse, bedre livskvalitet, har mindre angst og er mindre depressive. Kulturaktivitet beskytter mot vektøkning og gir lavere dødelighet. Så, deltakelse på kulturelle aktiviteter holder deg slank. Og – jo flere aktiviteter menn deltar på, jo mindre går vi til legen.
Dette får være trøsten for oss som jobber med kurs og opplæring og som er storleverandør av kulturelle aktiviteter: Vår virksomhet bør ikke bare være en post på kulturbudsjettet, men også en post på helsebudsjettet!
