Et tydelig budskap om samarbeid preget Finnmark Beredskapskonferanse 2026 i Alta
Dyktige og engasjerende foredragsholdere, aktuelle problemstillinger og et tydelig budskap om samarbeid preget Finnmark Beredskapskonferanse 2026 i Alta. Hva gjør vi når strøm, elektronisk kommunikasjon eller andre systemer vi er avhengige av, ikke lenger fungerer?
Finnmark Beredskapskonferanse 2026: Beredskap ved langvarige kriser
Dyktige og engasjerende foredragsholdere, aktuelle problemstillinger og et tydelig budskap om samarbeid preget Finnmark Beredskapskonferanse 2026 i Alta mandag 26.oktober - dette markerte også starten på Egenberedskapsuken. Gjennom dagen ble deltakerne utfordret til å tenke over egen rolle når samfunnet rammes av langvarige kriser: Hva gjør vi når strøm, elektronisk kommunikasjon eller andre systemer vi er avhengige av, ikke lenger fungerer?
Finnmark Beredskapskonferanse 2026 hadde «Beredskap ved langvarige kriser» som hovedtema. Konferansen samlet ulike aktører innen beredskap, offentlig sektor og frivillighet for å dele kunnskap og erfaringer.
Programmet fikk en mindre endring da Sivilforsvaret ikke hadde anledning til å holde sitt planlagte innlegg. Avsnittsleder Steinar Aas Andersen fra Finnmark politidistrikt stilte opp på kort varsel og bidro i stedet med et svært aktuelt innlegg om politiets rolle ved langvarige kriser.
Kunnskap og frivillighet er en del av beredskapen
Arrangør Kirsten Ramberg, rådgiver i Voksenopplæringsforbundet (Vofo), åpnet konferansen med å presentere Vofo og studieforbundenes rolle.
Vofo ble stiftet i 1932 og har i 94 år arbeidet for folkeopplysning, livslang læring og for å styrke studieforbundenes rolle i frivillig sektor. Studieforbundene har årlig nærmere 600 000 kursdeltakere.
Ramberg viste også til at voksenopplæringsloven er 50 år i 2026, og oppfordret deltakerne til å bli bedre kjent med loven. Den skal blant annet bidra til livslang læring, kunnskap og kompetanse, aktive medborgere, deltakelse i frivillige organisasjoner, inkludering og bekjempelse av utenforskap.
Dette setter også frivillig opplæring inn i en beredskapssammenheng: Kunnskap, kompetanse, deltakelse og sterke fellesskap er viktige byggesteiner i robuste lokalsamfunn.
Det var på grunn av to innlegg som Forsvaret og politiet hadde på et innspillsmøte til temaet beredskap, i regi av Finnmark fylkeskommune, at Vofos rådgiver Kirsten Ramberg ville løfte fram beredskapsarbeid regionalt, og bistå til å få beredskap på agendaen i alle frivillige organisasjoner i Norge.
Regionale og lokale sårbarheter
Roger Jakobsen, fylkesrepresentant for Norsk Totalforsvarsforum i Finnmark, holdt innlegget «Regionale og lokale sårbarheter i en usikker tid». Han viste hvor bredt beredskap må forstås. Militær beredskap, helse, mat, energi, transport, kommunikasjon, brann og redning, egenberedskap og mental beredskap henger sammen med samfunnets totale beredskap.
Jakobsen rettet særlig oppmerksomheten mot hybride og sammensatte trusler og sårbar kritisk infrastruktur. Han viste blant annet til GPS-jamming og sårbarheter knyttet til digitale forbindelser, kommunikasjon, transport og forsyninger. Et konkret eksempel var bruddet på sjøkabelen mellom Hammerfest og Kvalsund i februar 2026, som rammet basestasjoner, fiberkunder og mobilselskaper.
Budskapet var at en internasjonal og nasjonal hendelse raskt kan få konkrete lokale konsekvenser.
Jakobsen kom med en appell og med konkrete temaer vi bør tenke over:
1. Kommunikasjon og kommunikasjonsberedskap - Hvordan skal vi kommunisere med de vi har rundt oss og kommunen som skal styre i en krisesituasjon?
2. Energiberedskapen – Pass på at dere har lagret hjemme det dere trenger av bensin, diesel eller strøm nok til å kunne gjøre det som dere blir pålagt av myndighetene.
2. Egenberedskap – Det er det som treffer oss aller mest. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!
Kommunene må kunne håndtere kriser over tid
Eli Synnøve Skum Hanssen, daglig leder i Ávjovarri interkommunalt politisk råd og avtroppende beredskapskoordinator i Alta kommune, tok i sitt innlegg om kommunal beredskapsplikt deltakerne med fra hverdagsberedskap til større og alvorlige kriser.
Kommunene har en sentral rolle som samordner og pådriver. Beredskapsarbeidet innebærer blant annet risikovurderinger, beredskapsplaner, øvelser og opplæring, og kommunene må samarbeide med andre aktører og jevnlig teste planverket.
Et sentralt poeng var at det ikke er mulig å forebygge alle uønskede hendelser. Derfor må samfunnet også ha evnen til å håndtere det som faktisk skjer
Hanssen satte også søkelys på handlingskompetanse: Vi må vite hva vi skal gjøre i uønskede situasjoner, hvor vi kan få hjelp, hvilke ressurser som finnes og hvordan vi selv kan bidra til å forebygge hendelser.
Hanssens appell:
Det er viktig å øve på egenberedskapen. Gå hjem og øv. -Tenk; hvem er det jeg kan tenke meg å være sammen med dersom det oppstår et langvarig strømbrudd, eller du mister ekom? Øv sammen med dine nærmeste og dine naboer. Som innbygger gå gjennom kommunens beredskapsplan. Ikke bli krisetrøtt av alle trusselvurderingene og risikobildet som er nå, fordi vi har det veldig godt og det at vi øver styrker oss.
Det fører til at vi får det bedre i hverdagen også.
Hva gjør vi når brannvesenet ikke kommer?
Arne Reidar Myrseth, brannsjef og virksomhetsleder i Hammerfest kommune, holdt innlegget «Brannvern ved bortfall av ekom og langvarige kriser
Han utfordret deltakerne til å sette seg inn i en brannsituasjon der det ikke er mulig å få den hjelpen man normalt forventer, blant annet på grunn av bortfall av ekom og lange avstander.
Myrseth pekte på hvordan lokalsamfunn fungerte tidligere: Man kjente hverandre, hjalp hverandre og brydde seg om hverandre. I en alvorlig krise kan nettopp dette fellesskapet bli avgjørende.
«Du kan ikke erstatte noe som ikke fungerer, med noe annet som ikke fungerer. Derfor er oppgaven til dere: Finn ut noe annet som fungerer!»
Budskapet var klart: Det er for sent å begynne å forberede seg når det smeller.
Vi må vite hvilke ressurser og ressurspersoner som finnes i nærområdet. Hvem kan førstehjelp? Hvem har utstyr? Hvem har praktisk kompetanse? Hvem kan bistå med hva? Og har vi på forhånd avtalt hvem som gjør hva?
Myrseth stilte deltakerne et enkelt, men viktig spørsmål:
«Hvem kan slukke brann?»
Han oppfordret lag og foreninger til å ta kontakt med brannvesenet og be om gratis kurs. Selvhjelp, samarbeid og det å ta vare på hverandre er også beredskap.
Deretter måtte brannsjefen løpe videre - han ble hasteinnkalt til beredskapsmøte pga vannkrise i Kirkenes.
Politiet: «Vær årvåken!»
«Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!»
Steinar Aas Andersen fra Finnmark politidistrikt satte i innlegget «Politiets rolle ved langvarige kriser» Finnmarks betydning inn i et større sikkerhetspolitisk perspektiv.
Et kart som snudde det vanlige perspektivet og rettet blikket nordfra og sørover, dannet utgangspunkt for å vise hvor viktig Finnmark er for Norge. Andersen trakk blant annet fram fiskeressursene i Barentshavet, energiressursene, den geopolitiske plasseringen og betydningen av sterke lokalsamfunn i nord.
Politiets presentasjon tok også opp etterretningsaktivitet, brudd på sanksjonsregelverket, aktivitet på grensen og russisk propaganda.
Et utsagn fra innlegget til politiet gjorde særlig inntrykk:
«Vi sier ikke ulv, ulv, men det er i hvert fall ulv i skogen.»
Budskapet var ikke at Norge er i krig. Tvert imot understreket politiet at Norge ikke er i krig, samtidig som befolkningen bør gjøre nødvendige forberedelser, ha en plan for hva man gjør når en krise inntreffer og gjerne øve på planen.
Andersen fortalte også om betydningen av at vanlige mennesker følger med på omgivelsene sine. Et eksempel var en forbipasserende som reagerte på fremmede personer som befant seg under en bru og fotograferte, og som varslet politiet.
Oppfordringen kunne vanskelig misforstås:
Vær årvåken. Følg med på hva som skjer rundt deg, og ha lav terskel for å varsle politiet dersom du observerer unormal aktivitet eller hendelser.
Politiets operasjonssentral kan kontaktes på 02800.
Steinar Aas Andersens appell:
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, og sammen trekker vi i riktig retning!
En plan for et mer robust Finnmark
Anne-Cathrine Larsen, prosjektleder i Finnmark fylkeskommune, presenterte arbeidet med Regional plan for robusthet og motstandskraft i Finnmark.
Planarbeidet tar utgangspunkt både i Finnmarks utfordringer og våre særlige styrker.
En mer kompleks sikkerhetssituasjon i nordområdene, demografisk nedgang, avhengighet av kritisk og digital infrastruktur, klimaendringer og økte forventninger til sivil beredskap og totalforsvar er blant utfordringene som løftes fram. Samtidig har Finnmark sterke lokalsamfunn, høy tillit, lokal og urfolkskunnskap, strategisk geografisk betydning og erfaring med krevende arktiske forhold.
Planen arbeider med fire hovedtemaer: bosetting og levende lokalsamfunn, motstandskraft og tillit, forsyningssikkerhet og infrastruktur, samt næringslivets rolle og sivilt-militært samarbeid.
Et av de sterkeste budskapene i presentasjonen var at motstandskraft begynner før krisen inntreffer. Det begynner med mennesker, tillit, samarbeid og samhandling.
Vofo representerer frivillig sektor i planarbeidet
Voksenopplæringsforbundet, ved rådgiver Kirsten Ramberg, representerer frivillig sektor i arbeidet med Regional plan for robusthet og motstandskraft i Finnmark. Vofo deltar også i arbeidsgruppene motstandskraft og tillit og bosetting og levende lokalsamfunn.
Ramberg har deltatt aktivt i planarbeidet og brukt muligheten til å løfte frivillig sektors perspektiver og komme med innspill og forslag.
Under konferansen oppfordret hun deltakerne til å lese planen når den kommer på høring i november, sende inn høringssvar og fortelle andre om planarbeidet.
Budskapet var:
Denne planen angår oss alle i Finnmark, og det som skjer i Finnmark har betydning for resten av landet. Vi bygger et sterkt totalforsvar sammen.
Redningsselskapet: Når moderne systemer svikter
Redningsselskapet satte søkelyset på hvordan organisasjonen arbeider ved bortfall av ekom, og hvilken rolle Redningsselskapet kan ta i slike situasjoner. Regionleder Kristine Sarnes og rådgiver Lars Mørk Midtsand sto oppført med dette innlegget i konferanseprogrammet. Kristine Sarnes presenterte Redningsselskapet og fremehevet spesielt den nye redningsskøyta RS 178 Gjert Wilhelmsen II – en ny type havgående redningsskøyte som har behandlingsrom ombord. Den er bygd for å kunne bistå ved masseevakuering.
Lars Mørk Midtsand fortalte blant annet om øvelser der deltakerne trener på situasjoner med jamming og spoofing. Dette synliggjorde hvor alvorlig det kan bli dersom signalene forsvinner eller navigasjonssystemene gir feil posisjon. Når nødnett eller moderne kommunikasjon ikke fungerer, må vi kjenne de alternative løsningene og kunne ta i bruk eldre hjelpemidler.
Redningsselskapets motto, «Ingen skal drukne», ga en tydelig ramme rundt organisasjonens beredskapsarbeid.
Et spesielt viktig tema var behovet for frivillige. Ramberg ba om at den krevende situasjonen for Redningsselskapet i Alta ble løftet fram, fordi mangel på frivillige kan få konsekvenser for redningsskøyteberedskapen.
Oppfordringen var derfor klar:
Bli frivillig. Gå på kurs. Skaff deg kunnskap. Bidra og bli en aktiv samfunnsborger.
Kompetansen og engasjementet hver enkelt bygger opp, gjør samtidig lokalsamfunnene sterkere.
Appellen fra Kristine Sarnes:
Forstå at Redningsselskapet kan bidra med hjelp på flere områder og at de blir inkludert i øvelser og lignende.
Appellen fra Lars Mørk Midtsand:
Frivilligheten er viktig, og vi er avhengig av den. Framsnakk frivilligheten til alle dere møter!
Røde Kors: «Det finnes regler i krig»
Finnmark Røde Kors, som er medlem i Studieforbundet Livslang Læring, var representert av styreleder Gabriella Jurisic Ottesen. Hun presenterte bredden i organisasjonens beredskaps- og omsorgsarbeid.
Ett av budskapene hennes var:
«Det finnes regler i krig!»
Røde Kors har oppgaver innen blant annet søk og redning, bistand til kommunene, krisehåndtering ved naturkatastrofer og ekstremvær, psykososial støtte, evakuering og ivaretakelse av sivilbefolkningen. Humanitærretten og internasjonale regler i krig er også en del av organisasjonens arbeid.
Samtidig viste innlegget at beredskap er langt mer enn blålys og redningsaksjoner.
Besøkstjenesten og inkluderende møteplasser bidrar til å motvirke ensomhet og isolasjon, mens Ferie for alle er et gratis ferietilbud til familier som lever i fattigdom. Røde Kors peker selv på at ensomhet og utenforskap er betydelige humanitære utfordringer. Det kan få alvorlige konsekvenser for enkeltmennesket og for samfunnet dersom noen havner i utenforskap.
Dette ga konferansen et viktig perspektiv: Inkludering, fellesskap og tilhørighet er også en del av samfunnets motstandskraft.
Røde Kors viste samtidig at organisert frivillighet er en sentral beredskapsressurs, blant annet fordi frivillige har kompetanse på psykososial førstehjelp og ivaretakelse.
Gabriella Jurisic appell:
1. Ha styr på din egen egenberedskap! Sørg for at du kan holde liv i deg selv, slik at du ikke utgjør en belastning for beredskapsaktørene.
2. Bli en del av den organiserte frivilligheten! Det er oppgaver til alle sammen.
Registrer deg et sted, fordi den registrerte frivilligheten skiller seg fra den uorganiserte.
Er du organisert får organisasjonen oversikt og kan sette deg til å utføre oppgaver som passer for deg.
3. Røde Kors Finnmark må inkluderes i planlegging og taes på alvor for den ressursen vi er i den organiserte frivilligheten. Implementer oss planverket, ha oss med og øv sammen med oss så blir vi et innmari sterkt lag!
Beredskap bygges i fellesskap
Til tross for svært forskjellige faglige innfallsvinkler hadde foredragsholderne på Finnmark Beredskapskonferanse 2026 mye til felles.
Vi må forberede oss før krisen oppstår.
Vi må ha kunnskap om ressursene som finnes rundt oss.
Vi må kjenne naboene våre, samarbeide og hjelpe hverandre.
Vi må øve.
Vi må være årvåkne.
Og vi må bygge sterke lokalsamfunn der mennesker deltar, lærer og tar ansvar.
Dette samsvarer godt med budskapet i arbeidet med regional plan: Motstandskraft begynner før krisen og bygger på mennesker, tillit, samarbeid og samhandling.
Neste store tema: Matberedskap
Arbeidet stopper ikke med Finnmark Beredskapskonferanse 2026.
Rådgiver i Voksenopplæringsforbundet, Kirsten Ramberg, informerte deltakerne om at hun planlegger en ny, større konferanse i første halvdel av 2027.
Da blir temaet:
MATBEREDSKAP
Hvordan sikrer vi matforsyningen dersom en langvarig krise rammer? Hvilke ressurser har vi i Finnmark, hvilke sårbarheter finnes, og hva kan lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, næringsliv og myndigheter gjøre sammen?
Det blir neste steg i arbeidet med å bygge kunnskap, engasjement og robuste lokalsamfunn i nord.
For beredskap handler til syvende og sist om mennesker, kunnskap, om å være forberedt og vite om hverandre. Beredskap handler om å ta vare på oss selv og hverandre, når krisen inntreffer.
Egenberedskap starter med kunnskap og fellesskap
Under Egenberedskapsuka 2026 setter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) søkelyset på hvordan vi kan håndtere situasjoner der mobilnett og internett ikke fungerer. For Vofo er dette en viktig påminnelse om betydningen av læring og kompetansebygging i frivillige organisasjoner. Gjennom kurs og opplæring bidrar studieforbundene til praktiske ferdigheter, samarbeid og aktive lokalsamfunn. Når digitale kommunikasjonskanaler svikter, blir lokalkunnskap, tillit og evnen til å hjelpe hverandre ekstra viktig. Et samfunn der mennesker har kunnskap, kjenner hverandre og kan samarbeide, står sterkere når kriser oppstår.
Les også andre mediers dekning av Finnmark Beredskapskonferanse 2026:
https://www.altaposten.no/nyheter/n/d7Aorq/mener-norge-er-for-aapent-vi-er-for-naive
https://www.altaposten.no/nyheter/n/VgnOpV/norge-er-ikke-i-krig-men-vi-oensker-at-folk-er-aarvaakne