- Jeg ble kjent med mange flyktninger på internasjonal café i Ålesund og forsto at det var veldig viktig for dem å ha førerkort. Flere var i gang med fagbrev som rørlegger, elektriker, helsefagarbeider. Med førerkort var det lettere for dem både å få lærlingplass og jobb, forteller han.
Dermed startet han med øvelseskjøring. – Jeg starta med min egen bil for fire år siden, men det gikk litt hardt utover clutchen, ler han. - Det var veldig bra at Habil kom, det er et makeløst prosjekt.
Habile sjåfører
Møre og Romsdal Røde Kors startet Habil-prosjektet i 2016 og Jan Ketil var med fra første dag. Habil er som et Columbi egg i inkluderingsarbeid. Røde Kors kobler flyktninger uten nettverk i lokalmiljøet til Røde Kors-frivillige som kan bistå med øvelseskjøring. Noen trenger mye kjøring for å bestå førerprøven. Bak rattet går praten. Sjåføren får praktisert norsken sin og lærer om vår kultur, mens kjørekompisen blir kjent med flyktninger fra mange land og deres kulturer. Prosjektet ble tildelt Voksenopplæringsprisen 2018 fra Vofo Møre og Romsdal.
Mange flyktninger er bosatt i distriktene, ofte langt fra sentrale strøk og med lite tilbud om kollektiv transport. Det er en hindring for dem og barna deres som ønsker å delta på lik linje med nordmenn på noen av de viktigste arenaene som fremmer god integrering. Helt alminnelige aktiviteter for folk flest blir vanskelig uten transport.
Siden oppstart har nærmere 40 flyktninger tatt sertifikat etter øvelseskjøring med til sammen 50 frivillige i Habil-prosjektet. Med finansiell støtte fra Gjensidige-stiftelsen har de i Møre og Romsdal hatt fire biler på hjul i prosjektet.
Berikelse for folk og samfunn
- Dette er et svært godt redskap i inkluderingsarbeidet lokalt. Det blir lettere å få jobb og det gir språktrening som gjør det enklere å kommunisere. - Jeg opplever tiltaket som en berikelse både for lokalmiljøet og meg sjøl, sier Jan Ketil som er psykiatrisk sykepleier i kommunen.
- Det gir mye glede å være sammen med folk fra andre kulturer. Vi nordmenn kan jo bli litt innsnevra i oss sjøl. Dette bygger ned murer og min erfaring er at muslimer flest er veldig flotte mennesker, sier han.
Både frivillige og flyktninger står i kø for å få plass bak rattet i «Habilene». Jan Ketil har vervet en frivillig kjørekompis som også er i gang. - Jeg tror noen er litt redde for å stille opp og øvelseskjøre, men det trenger de ikke være. Det går veldig bra og du trenger ikke være en veldig flink sjåfør.
- Det må da gå litt hett for seg i trafikken av og til?
- Det hjelper å ha litt is magen. Jeg driver med mindfullness og må ta noen magadrag innimellom, sier han.
- Hva slags opplæring får dere som er kjørekompiser?
- Røde Kors arrangerer samling med faglig og sosialt innhold et par ganger i året. Da inviterer de også kjørelærere. Det er veldig nyttig å få oppklart ting vi er usikre på. Dette er jo et samarbeid mellom oss i bilen og kjørelærerne.
I tillegg kan vi ringe prosjektlederen hvis vi blir litt frustrerte og har behov for å lufte oss. – Noen ganger har det vært en lettelse, ler han.
- Hva mener du kreves av deg som kjørekompis?
- Du må være medmenneske og ville andre godt. Det er aller viktigst. I tillegg er det nødvendig med tålmodighet. Du må sette av tid og prioriterer Habil slik at flyktningene får øvelseskjøre regelmessig. Det tar omkring åtte måneder per kandidat.
Jan Ketil har øvelseskjørt med flyktninger fra Kongo, Uganda og Eritrea, både kvinner og menn. - Det er et stort behov. De er takknemlige, og derfor er det kjekt å stille opp. Deltakerne skal oppleve at de er prioritert, og på «flyktningdagen» er jeg opptatt uansett om det er venner, familie eller arbeidsgiver som utfordrer meg.
Valuta for pengene
- Noen hadde aldri fått sertifikat og tapt pengene de har brukt på grunnkurs og kjøretimer på kjøreskolen uten Habil. Røde Kors har spart dem for dette tapet og sikret dem en stor gevinst med førerkortet.
- Som frivillig kjørekompis påtar du deg et stort ansvar?
- Ja, men det gir også bedre sjåfører. Vi får en større trygghet i trafikken med mer øvelseskjøring. Kjørelærerne opplever det som veldig positivt at vi samarbeider. Deltakerne må jo også ta de obligatoriske timene på kjøreskole.
Han har ikke opplevd noen uhell i løpet av fire år som øvingssjåfør. - Jeg skal innrømme at jeg har vært redd et par ganger. Vi har smale veier, og hvis sjåførene ikke er lydhøre kan jo situasjoner oppstå. For eksempel når vi får stopp midt i et lyskryss og de insisterer på å fikse det hele sjøl. Et par ganger har jeg trengt massasje etterpå, men det er unntaket, humrer han.
- Du har lagt mange kilometer bak deg som kjørekompis – hva har du lært?
- Vi snakker ikke bare om bilkjøring, men også om livet. Ellers ble det jo veldig enspora. Det er spennende å få innblikk i ulike kulturer og du får et bredere blikk på hva som er viktig i livet. Du blir jo glad i de du øvekjører med, og slik sett er dette svært meningsfylt, uttaler Jan Ketil Vinnes i Ålesund.