Voksenopplæring

Voksenopplæring kan forstås som all opplæring som foregår etter endt førstegangsutdanning, uavhengig av om førstegangsutdanningen avsluttes etter grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning. Voksenopplæring kan være kompensatorisk – det vil f. eks. si å ta opp igjen skolefag som voksen, eller være etter- og videreutdanning knyttet til jobb eller arbeidsliv.

I Lov om voksenopplæring (2009) omfatter begrepet læring for voksne som foregår ved siden av det ordinære utdanningssystemet – med en nedre aldersgrense på 14 år - med sikte på å innfri behov når det gjelder blant annet personlig utvikling og vekst, demokrati og aktivt medborgerskap og videre kvalifisering for arbeidslivet eller videre skolegang.

Voksnes læring har flere navn og betegnelser.

Begreper vi forbinder med voksnes læring er: folkeopplysning, kurs, voksenutdannelse, kompetanseutvikling, studiearbeid, studieringer, etterutdanning, videreutdanning, grunnopplæring for voksne, skoleparallell voksenopplæring, spesialundervisning for voksne, kveldsskoleundervisning, fjernundervisning, eLæring, bedriftsintern opplæring, innvandrerundervisning, nettskoler, opplæring innen kriminalomsorgen, basiskompetanse mv. Noen av begrepene overlapper hverandre, mens andre har spesifikt ulike betydninger. Etter årtusenskiftet er begrepene voksenopplæring og voksenundervisning mer og mer erstattet av begrepet voksnes læring. Den lærende er i sentrum.

Feltet voksnes læring dekker mange områder

Områder som vi forbinder med voksnes læring kan være formelle og skoleparallelle og føre fram til offentlig eksamen: Enkeltfag tilpasset til voksne, fag i grunnskole eller videregående skole (rettighetsbasert voksenlæring), desentraliserte og/eller tilpassede universitets- og høyskolefag. Eller de kan være ikke-formelle og føre fram til kursbevis eller tilsvarende: Yrkes- og jobbrelaterte fag, kreative eller musiske fag, demokratiskolering, basiskompetanse i arbeidslivet, norsk og samfunnsfag for innvandrere, helse-, familie- og forbrukerkunnskap, IKT og digitale ferdigheter, frilufts- og fritidsfag mv. (Listen er ikke uttømmende eller satt opp i noen prioritert rekkefølge).

Mange aktører er engasjerte i voksnes læring

Noen av de viktigste aktører og arrangører av organisert læring for voksne er: Kommunal Voksenopplæring (finnes i så å si alle kommuner), OPUS/Ressurssentra eller Karriereresentra, universiteter og høyskoler, private skoler, nettskoler, bedrifter og arbeidsplasser, folkehøgskoler og ikke minst studieforbundene, med sine nær fem hundre medlemsorganisasjoner.

De tre samfunnssektorer og voksnes læring

Vi kan grafisk framstille tilbydere av voksnes læring i følgende modell, basert på en virkelighetsforståelse der samfunnet er "delt" i tre sektorer, som dels overlapper hverandre:

Det offentlige har ansvar for og tar seg av den rettighetsbaserte delen av voksnes læring, regulert av Opplæringsloven (LOV-2014-06-20-54 fra 01.08.2014) og Introduksjonsloven (LOV-2011-06-24-19 fra 01.09.2013). Det offentliges motiv kan dermed sies å være at innbyggernes rettigheter skal oppfylles. Staten har en politisk plikt å utøve. Privat sektor tilbyr en variert meny for voksenopplæring gjennom bedrifter, private skoler, institutter o.l. Denne opplæringen er i hovedsak markedsstyrt. Frivillig sektor har et ideelt utgangspunkt, der voksenlæringen ofte ses på som et middel for å nå mål knyttet til organisasjonsbygging, lokalsamfunnsutvikling, folkekultur, demokratiskolering, mestring av funksjonshemninger mv. I studieforbundene kan læringen også være et mål i seg selv; læring knyttes til personlig vekst og utvikling. Her er de kulturpolitiske elementene sterkt inne, og noen ganger kan det være vanskelig skille mellom "utdanning" og "kultur" i studieforbundenes virke; læringen er integrert i foreningsvirksomheten.

Frivillig sektors læringslandskap

Offentlige tilskudd til frivillig sektors voksenlæring har lang tradisjon i Norge. Vi fikk verdens første voksenopplæringslov i 1976, der formålet beskriver at "voksenopplæringen skal hjelpe den enkelte til et meningsfylt liv". Folkeopplysning og folkebevegelser – herunder også kulturbevegelser - er nært knyttet til hverandre, og studieforbundenes voksenlæring har derfor både utdannings- og kulturpolitiske dimensjoner. Dessuten er virksomheten motivert både innenfra og nedenfra i organisasjonene og deres lag og foreninger - studieforbundene er læringsaktører som styres nedenfra. Medlemmene og foreningene planlegger læringsaktivitetene og studieforbundene er deres redskaper for å organisere læring. Studieforbundenes virksomhet er med på å oppfylle samfunnsmål om danning og kompetanseutvikling.