˗ Vi er godt fornøyd med at utdannings- og forskningskomiteen anerkjenner studieforbundenes arbeid, og vi ser fram til det videre arbeidet med forskriftene, sier Voksenopplæringsforbundets generalsekretær Rune Foshaug.
Forslaget til endringer i Voksenopplæringsloven skal behandles i Stortinget 8. juni.
Innstilling fra Utdannings- og forskningskomiteen:
Endringer i voksenopplæringsloven og friskoleloven
Komiteen viser til departementets forslag omtalt i kapittel 11 i proposisjonen. Komiteen viser til at det foreslås mindre endringer i voksenopplæringsloven som en følge av at tilskuddsordningen til studieforbund foreslås delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Komiteen mener delingen vil føre til en tydeligere plass i utdanningssystemet for de studieforbundene som ligger under Kunnskapsdepartementet, og synliggjøre deres rolle som en viktig aktør i kompetansepolitikken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser videre til at det foreslås å oppheve reglene om nettskoler, da dette tilskuddet ble avviklet i 2015 og lovregulering ikke lengre er nødvendig. Det foreslås også at reglene i voksenopplæringslovens kapittel 4 om diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring flyttes til friskoleloven. Flertallet viser til at dette ikke innebærer noen realitetsendring for disse skolene.
Ny tilskuddsordning for studieforbund
Komiteen vil understreke nødvendigheten av at nye rammevilkår ikke bidrar til å svekke studieforbundene som opplæringsaktører. I lys av kompetansereformen, er det viktig å anerkjenne studieforbundenes rolle som viktige tilbydere av opplæring – både rettet mot enkeltpersoner, arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Studieforbundene fordeler tilskuddsmidler til organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner som arrangerer kurs over hele landet. Dette gjør at statstilskuddet kommer til nytte i lag og foreninger som gjennomfører kurs tilpasset lokale kompetansebehov. Komiteen mener studieforbundene bidrar til nødvendig struktur, motivasjon og kvalitetssikring av det lokale arbeidet, noe som er viktig for å heve kvaliteten på opplæringen som tilbys. Komiteen mener studieforbundene tilfører voksenopplæringsfeltet og kursaktiviteten vesentlige verdier utover gjennomføring av tekniske og praktiske forvaltningsoppgaver. Komiteen vil derfor understreke behovet for forutsigbare og gode rammer, slik at studieforbundene kan drive pedagogisk utviklingsarbeid og motivere organisasjoner til å tilby voksenopplæring.
Komiteen vil videre understreke behovet for god dialog og medvirkning i det videre arbeidet med utfyllende forskrifter på feltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Voksenopplæringsforbundet involveres i det videre arbeidet med utarbeidelsen av forskrifter som regulerer studieforbundene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til endringer i voksenopplæringsloven hvor man nå deler tilskuddsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Dette vil trolig bedre synliggjøre de ulike studieforbundenes virkeområde og enklere bidra til oppfølging om innretning av tilskuddsordninger og satsinger. Flertallet legger til grunn at man i det videre arbeidet ivaretar at studieforbundene kan organisere sine nasjonale overbygninger. For de studieforbundene som forblir i Kunnskapsdepartementet, vil flertallet videre trekke frem at ved oppdelingen må forbundene sikres en finansiering som blant annet tar større hensyn til antallet deltakere slik at de kan ivareta sin rolle innen den kompetansepolitiske satsingen og bidra til at flere kan få relevant og arbeidsrettet kompetansepåfyll.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de ulike komponentene som utgjør tilskuddsmodellen for studieforbundene i dag er regulert i loven. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å ta tilskuddskomponentene ut av loven og regulere dette i forskrift. Disse medlemmer mener dette er uheldig og vil bidra til uforutsigbare rammevilkår for studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner. Disse medlemmer viser til at tilsvarende regulering finnes i folkehøyskoleloven og disse medlemmer stiller seg undrende til at reguleringen av tilskudd til studieforbundene skal behandles annerledes. Disse medlemmer mener at tilskuddskomponentene fortsatt bør lovfestes, og at tekniske detaljer kan reguleres i forskrift.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I voksenopplæringsloven § 6 skal andre ledd lyde:
Statstilskuddet består av følgende komponenter:
- a) Grunntilskudd.
- b) Opplæringstilskudd.
- c) Tilretteleggingstilskudd.»
Overordnede mål for studieforbundenes aktivitet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen og forslaget om å endre opplistingen av overordnede mål i voksenopplæringsloven § 4 første ledd, hvor det blant annet foreslås å ta ut bokstav b som lyder «Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon». Disse medlemmer kan ikke se at det skal være vanskeligere måle måloppnåelse dette punktet enn de øvrige målene.
Disse medlemmer viser til at flere av studieforbundene tilbyr kurs som helt konkret gjør det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon, blant annet mestringskurs for kronisk syke, kurs for arbeidstakere som trenger påfyll for å stå lenger i jobb eller kurs for tillitsvalgte som skal ta vare på sine egne og andres rettigheter i arbeidslivet.
Disse medlemmer foreslår derfor å beholde gjeldende målformulering som et tillegg til proposisjonens forslag i § 4, og fremmer følgende forslag:
«I voksenopplæringsloven skal § 4 g lyde:
- g) å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon»
Godkjenning av studieforbund
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjeldende lov oppstiller vilkår for godkjenning av studieforbund. Bestemmelsen gir ikke studieforbund som oppfyller vilkårene, rett til tilskudd, men angir de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne gis. Disse medlemmer viser til proposisjonen der departementet i pkt. 11.2.5.2 skriver at ved godkjennelse av studieforbund «vil departementene blant annet legge vekt på om det er rom for godkjenning av et nytt studieforbund i statsbudsjettet». Disse medlemmer vil understreke at det kun skal være lovens vilkår, og ikke de til enhver tid budsjettmessige prioriteringer, som skal ligge til grunn for selve godkjenningen. Som i dag, vil godkjenning ikke medføre en automatisk rett til tilskudd.
Alderskrav
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet har sendt på høring forslag om å heve det forskriftsfestede alderskravet for kursaktivitet i de studieforbundene som får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet fra 14 til 16 år. Disse medlemmer viser til at studieforbundenes opplæringsvirksomhet har et bredt nedslagsfelt. Et høyere alderskrav for deltakere i studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet er problematisk fordi ungdom mellom 14 og 16 år får viktig kompetanse gjennom disse studieforbundene. Disse medlemmer er kjent med at mange studieforbund har etablerte kurstilbud for ungdom fra 14 år med opplæring som ikke tilbys i grunnskoleopplæringen eller andre tilbydere. Ved å øke alderskravet risikerer en å svekke opplæringstilbudet til ungdom.
Nettundervisning
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler studieforbundenes oppfatning av at et nytt regelverk må tilpasses slik at studieforbundene kan tilby mer opplæring elektronisk. Disse medlemmer viser til at studieforbundene i den pågående situasjonen med covid-19 har fått unntak fra forskriftsbestemmelsen som begrenser elektronisk kommunikasjon. Disse medlemmer mener at dette unntaket må videreføres i nye forskrifter. Dagens regelverk er utdatert på dette området og begrenser effektiv bruk av teknologiske hjelpemidler. For kursdeltakere kan elektronisk kommunikasjon åpne læringstilbud på kurs de ellers ikke ville hatt mulighet til å delta på. Det kan redusere opplæringskostnadene, både knyttet til reise, opphold, tidsbruk osv. Det gjør det også mulig å i større grad inkludere deltakere som ikke kan delta på fysiske samlinger, f.eks. deltakere som ikke kan delta på grunn av funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige årsaker.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at studieforbundene får muligheten til å tilby opplæring elektronisk.»
Timetall
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Voksenopplæringsforbundet, på vegne av studieforbundene, påpeker behovet for å redusere det forskriftsfestede minstekravet til antall timer per kurs til fire timer. Raske endringer i arbeidslivet øker behovet for korte kurs ved for eksempel innføring av ny teknologi eller nye krav på arbeidsplassen. Kortere læringsløp vil også gi flere deltakere mulighet til å fullføre kurs og få dokumentasjon på gjennomført opplæring. Disse medlemmer er kjent med at behovet for dette er aktualisert i forbindelse med covid-19, der bedrifter og virksomheter etterspør kortere kurs, gjerne halvdagskurs, for å imøtekomme aktuelle og nødvendige kompetansebehov. Disse medlemmer mener dette er i tråd med kompetansereformen intensjon om kurstilbudet tilpasset deltakernes behov og vil åpne for et større kurstilbud tilpasset voksnes arbeids- og livssituasjoner.
Disse medlemmer merker seg at et redusert minstekrav vil gjøre det lettere for studieforbundene å tilrettelegge kortere og fleksible kompetansehevende tiltak tilpasset både arbeidslivet og samfunnslivet. Disse medlemmer mener dette vil senke terskelen for deltakelse i godkjent kursvirksomhet og imøtekomme regionale og lokale kompetansebehov.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere minstekravet til antall timer per kurs i studieforbund til fire timer.»