– Denne fleksibiliteten har blitt veldig aktuell i den pågående koronasituasjonen. Men dette hadde disse organisasjonene godt på plass fra før. Da var vegen kortere til å tilpasse seg en så ekstrem situasjon, fortsetter Foshaug.
– Studieforbundene har god innsikt i læringsformer for voksne og deres kompetansebehov, og de er en viktig leverandør av opplæringstilbud og en god partner for arbeidslivet. Som frivillig og ideell sektors utdanningsinstitutt er studieforbundene en viktig drivkraft for fleksibel opplæring som er basert på behovet til folk og bedrifter, sier Foshaug.
Positive signaler for fagskole, men savner strategi for ikke-formell utdanning
Voksenopplæringsforbundet (Vofo) og studieforbundene er positive til at det skal lages en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning, og at fagskolene skal kunne gi kortere tilbud til arbeidslivet. Vofo mener at kompetansemeldingen bør ha en opptrappingsplan for satsing på ikke-formell opplæring på linje med de opptrappingsplanene som foreslås for fagskoler og universitet og høyskoler.
– Det mange av oss savner, er en tydeligere strategi og plan for ikke-formell opplæring. Dette var klarere i utredningen fra Markussen-utvalget*, og det burde vært med videre i stortingsmeldingen. Mye av denne opplæringa er også kompetansegivende for arbeidslivet. Vi kan ta norskkurs og andre yrkesrettede kurs som eksempel, sier Geir Barvik, generalsekretær i Folkeuniversitetet.
– Arbeidslivsrettet ikke-formell opplæring styrker kompetansen i jobben, øker mulighet for å få jobb, og gir grunnlag for formell utdanning, som vi også tilbyr, for eksempel fagbrev, sier Barvik.
Mangfold av læringsarenaer
Hege Irene Fossum, daglig leder i Kristelig Studieforbund og styreleder i Vofo, vil også framheve betydningen av ulike læringsarenaer:
– Frivillighetens læringsarena representerer et lavterskeltilbud som når bredt ut. Det er også viktig å se ulike læringsarenaer og behov for kunnskap og kompetanse i en videre sammenheng. Frivilligheten har en stor kontaktflate også til dem som ikke er i arbeid. Mennesker som har behov for faglig påfyll og som trenger mestrings- og læringserfaring og økt lærelyst for å komme seg videre.
Mangler sammenheng mellom voksenopplæringsloven og kompetanserformen
Vofo vil også peke på sammenheng mellom voksenopplæringsloven og kompetansereformen. Endringer i loven er nylig sendt til Stortinget for behandling. Denne har flere forslag til gode, overordnede mål som legger vekt på å styrke demokrati og bærekraftig utvikling, senke terskelen for læring og deltakelse, bekjempe utenforskap. Opplæringa skal også bidra til motivasjon for kunnskap og kompetanse som møter arbeids- og samfunnslivets behov, styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarv og være et selvstendig supplement til offentlig utdanningstilbud for voksne. Disse målene tar i stor grad opp i seg arven fra Buer-utvalget** og Ludvigsen-utvalget***, og er en forlengelse av flere av målsettingene i fagfornyelsen for grunnopplæringen. Vofo mener derfor det er et paradoks at kompetansemeldingen ikke inneholder noen planer og tiltak for hvordan målsettingene i voksenopplæringsmålene skal nås.
Voksenopplæringsforbundet presenterer disse synspunktene i høringa i utdannings- og forskningskomiteen på nett tirsdag 12. mai.
Lenker
- Kunnskapsdepartementet: Meld. St. 14 (2029-2020). Kompetansereformen - Lære hele livet
- *Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (Markussen-rapporten): NOU 2019: 12: Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne
- **Buer-utvalget: NOU 1999: 17: Realkompetanse i høgre utdanning— Dokumentasjon av realkompetanse og etablering av kortere og tilpassede studieløp i høgre utdanning
- ***Ludvigsen-utvalget: NOU 2015: 8: Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser