En sentral politiker har uttalt at enhver person som blir borte i Norge forventer at det blir satt i gang en redningsaksjon. Norske Redningshunder er den eneste landsdekkende redningsorganisasjonen i Norge som søker med hund. Årlig deltar medlemmene og hundene deres i omlag 500 søkeoppdrag sommer som vinter, dag og natt. Ekvipasjene må læres opp, trene og sertifiseres i forhold til hva slags oppdrag de skal ut på. Mange av ekvipasjene er dobbeltsertifiserte for både sommersøk på barmark og lavinesøk etter snøskred.
Jim Olav Hansen er daglig leder i NRH. Sammen med tre heltidsansatte kollegaer har han ansvar for 18 distrikter, 52 organisasjonsenheter, 1600 medlemmer og omlag 300 redningsekvipasjer. Alle er frivillige utover de fire i administrasjonen.
«Bærebjelken i Rednings-Norge»
- Politikerne skryter av frivillig innsats og den norske modellen, men det er nok først og fremst fordi den er gratis. Samfunnet setter pris på oss, men vi skulle gjerne sett at de økte budsjettet litt og satte handling bak ordene. Det er ikke mye vi ber om. Med små ekstra midler kunne vi utdanne de nøkkelpersonene vi har behov for i alle ledd.
Organisasjonen vokser og trenger flere instruktører. Flere deltar på lokale, regionale og sentrale kurs. Derfor er det stor etterspørsel etter godkjente instruktører.
- Vi trenger også bedre og sterkere kameratstøtteordning. Det er viktig å følge opp alle som har gjort stygge funn, derfor har vi slik ordning i alle distrikter.
NRH driver systematisk opplæring av tillitsvalgte. De er stammen i det store apparatet som virker i bakkant og sikrer at redningsoperasjoner fungerer som forventet.
- Jeg har inntrykk av at politikerne som styrer nå tenker «vi må ikke gi for mye til frivillige organisasjoner, for da mister vi det frivillige». Jeg kan garantere at det er langt igjen før vi kommer dit! fastslå Jim Olav.
Kvalitet koster og har første prioritet
- VOFO og Studieforbundet natur og miljø er utrolig viktige aktører for å sikre den kursvirksomheten vi er avhengig av. Vi klarer ikke å opprettholde påkrevet aktivitetsnivå med de små midlene vi får over statsbudsjettet. På den måten er dere egentlig litt med på å berge liv!
Det tar i snitt tre år å utdanne en ekvipasje med hund og hundefører. Mange treninger hver uke og deltakelse på lokale, regionale og sentrale kurs inngår i programmet. Deretter er det krav om prøver og resertifisering. – Min egen hund har vært gjennom 20 prøver, forteller han.
- Det høres dyrt ut. Er det et alternativ å kutte ned på kravene?
- Nei er du på styr! –det ikke noe alternativ å kutte på kvaliteten i opplæringa. Vi må trene og lære nok sånn at hundefører kan stole på hunden. Det redder liv!
NRH mottar omkring en million kroner i opplæringsstøtte fra studieforbundet. - For oss er det mye penger, og vi er ikke akkurat overadministrert. Hvis disse midlene faller bort, skal vi jobbe hardt for å få dem inn på andre måter. Det vil merkes!
- Vi utdanner instruktører sjøl, og kvalitet på opplæringen er alfa omega. Tid er en kritisk faktor for at vi skal lykkes når alarmen går. Derfor har vi svært lav toleranse for feil og svikt når vi kalles ut til oppdrag. Godt skolerte og trente frivillige med hunder er en av bærebjelken i hele rednings-Norge, fastslår han. Vi har stor etterspørsel fra det offentlige etter tjenestene vi tilbyr.
Hva motiverer til innsats?
Prisen på å utdanne en ekvipasje er 120-150.000 kroner inkludert utstyr. – Belønningen er at vi står gratis i beredskap for samfunnet. Det er ikke for pengene vi deltar i dette arbeidet, .. selv om vi får kjøregodtgjørelse når politiet og redningstjenesten kaller oss ut.
Det er ikke enhver hund som har talent for oppgaven. God nese, god fysikk slik at de kan dekke store områder på kort tid er kriterier de velges ut etter. Jim Olav var selv på leiteaksjon i mars i år. Et tysk reisefølge var tatt av skred, og det var en de ikke fant. Den første hunden bruke fem – 5 minutter på å lokalisere den savnede kvinnen. - Hun lever i beste velgående i dag, konstaterer Jim Olav.
Den gjennomsnittlige hundefører er en kvinne på 42 år. Hva er det som driver dem til å bruke så mye tid og krefter i forpliktende og samfunnskritisk innsatsarbeid… på fritiden sin?
«Så utrolig lett det er å gå tilbake koordineringspunktet! Jeg går og kjenner på en stor tilfredsstillelse ved å ha fått bekreftet at det fungerer det som vi har trent på i tusenvis av timer. Compis får ekstra mange godord på veien og noen godbiter når han blir satt i bilen.»
Sitatet er klippet fra nettsidene til NRH og illustrere hva som motiverer medlemmene. Å redde liv, å finne bortkomne unge, voksne og gamle som av ulike grunner er forsvunnet for sine pårørende.
Tett samarbeid med politiet
I 2016 benyttet politiet seg av omkring 3500 hundeførere i oppdrag. I sum utgjør dette 12 000 timer i søk. Hvert år finner ekvipasjene omkring 50 bortkomne.
NHR samarbeider med politiet over hele landet. Politireformen har skapt ekstra arbeid med å tilpasse NRH-organisasjonen til de nye politidistriktene. – Vi samarbeider tett, godt og hyppig med politiet, og må ha effektive og samsvarende linjer for beredskap og varsling som de nå har etablert, påpeker Jim Olav.
- En typisk redningsaksjon består av en-til-to personer fra politiet der vi oppretter kommandoplass og ofte et Sea king helikopter. Alle andre er frivillige med lang opplæring bak seg i Norske Redningshunder, Røde Kors og/eller Norsk Folkehjelp.
Tid og penger
Det er stor og genuin interesse for bruk av hund i redningstjenesten, og NRH har ikke problemer med å rekruttere nye medlemmer.
– Men folk vil drive med kjernevirksomheten og den tar svært mye tid. Derfor er opplæringstilskuddet viktig. Vi har ikke mulighet til også å måtte selge kaffe og steke vafler for å få inn midler til kursvirksomheten. Jeg lurer på om ikke den tida er over for folk som stiller opp frivillig.