Læring i arbeidslivet, læring mot utenforskap, likepersonsopplæring og levende lokalkultur var temaer politikerne fikk innføring i. Sluttrunden med spørsmål og svar ga både gjester og vertskap noe å tygge videre på.
- Samfunnet står overfor store utfordringer og mange står i fare for å falle utenfor. Unge dropper ut fra skolen, jobber automatiseres bort og folk skyves ut av arbeidslivet, mange med lite utdanning trenger basiskompetanse, andre trenger læringspåfyll for å kunne omstille seg og stå i jobbene sine.
Det er imidlertid ikke vi som sørger for at folk kommer i arbeid. Vi er brobyggeren som rekrutterer folk til bred og lavterskel opplæring der de utvikler læringsevner, opplever mestring og henter læringsmotivasjon. Studieforbundene er tilgjengelige der folk bor, og er fleksibelt tilpasset folks livs- og arbeidssituasjon, påpekte Gro i sin innledning.
Vilkår for læring
Tove Johansen i Studieforbundet AOF og Bjørn Tjomsland i Studieforbundet Folkeuniversitetet presenterte hvordan læring i og for arbeidslivet foregår i deres to studieforbund. Tove fremhevet hvordan samarbeid med fagorganisasjoner, arbeidstakere og arbeidsplasser sikrer rekruttering og gjør AOF i stand til å forutse kompetansebehov.
- Som utdanningspolitisk virkemiddel er vi et fleksibelt supplement og vi underviser på kvelder, i helgene og sågar på natta når lyset er sterkest i nord, sa hun. - Utfordringene i samfunnet krever et stort løft, og vi trenger forutsigbare rammevilkår. Vi er positive til kontroll og kvalitetskrav for vi er opptatt av at opplæringa har kvalitet og bærekraft, men rapporteringskravene er detaljerte og krevende. Dette vil vi gjerne diskutere videre med dere, inviterte hun.
- Mange trenger kompetansepåfyll, men en ingeniør behøver ikke ta en ny master for å oppdatere kompetansen sin på eget fagfelt. Vi knar universitetsfag ned til moduler som kan gjennomføres i korte programmer mens folk er i arbeid, fortalte Bjørn Tjomsland. - Dere må sørge for at folk får vilkår til å lære mens de er i arbeid, var utfordringen han presenterte for politikerne.
Studieforbundene en ressurs
Ludvig Claeson i Musikkens studieforbund presenterte hvordan de jobber med utenforskap og inkludering i prosjektet Musikk i Fengsel og Frihet som har pågått med gode resultater siden 1991. Det er et læringsopplegg i tre nivåer som foregår under og etter fengselsopphold for å hjelpe innsatte med overgangen tilbake til samfunnet. 42 institusjoner i kriminalomsorgen er med. Det viktigste arbeidet foregår etter soning og krever et nasjonalt program fordi folk ikke nødvendigvis soner der de bor.
Organisasjonsrådgiver Marianne Lande-Sudall i Diabetesforbundet beskrev hva likepersonsopplæring for folk som får en diabetesdiagnose, og hvordan hun nå jobber for å lære opp instruktører i forbundet. – Nesten alle organisasjonene i Funkis har slike kurs. Vi møtes og deler opplegg og erfaring. Jeg bruker materiell fra både ADHD-foreningen og Kreftforeningen. Mitt egen opplegg har jeg delt med mange. – Det er svært viktig at vi har denne arenaen der vi møtes, forbedrer oppleggene våre og lærer av hverandre, påpekte hun.
Marianne Ween, Generalsekretær i Funkis fulgte opp. - Vi vokser og organisasjonene søker til oss på grunn av kompetansefellesskapet. Halvparten av medlemmene har ikke ansatte i det hele tatt. Kravene fra myndighetene gjør at det er de ressurssterke, store organisasjonene som kan jobbe systematisk. De andre er under press. Det er her studieforbundet kommer inn med ressurser, og det er derfor det er utfordrende når administrasjonskostnadene settes under press.
Generalsekretær Eli Ulvestad i Noregs Ungdomslag la vekt på det tette samarbeidet med Studieforbundet kultur og tradisjon. – De er tett på lokallagene og er vår forlenga arm. Krav til kvalitet og organisert opplæring fra studieforbundet fører til at vi skjerper oss, forbedrer oss, utvikler nye kurs og flere instruktører. Vi forvalter håndbåren kulturkompetanse som forsvinner hvis den ikke systematisk overføres til nye generasjoner, påpekte hun. Nylig kjørte de instruktørkurs i turdans der yngste deltaker var 15, den eldste godt 70. - Vi er en sterk sosial og kulturell faktor og det er viktig integreringsarbeid som skjer i våre lokallag landet rundt. Det skaper levende lokalkultur, fastslo hun.
Spørsmål å tygge videre på
Presentasjonene vekket flere spørsmål fra komitémedlemmene og de debatteres løpende i studieforbund og i VOFO.
- Et spørsmål gjaldt innretningen på tilskuddsordningen og mulighet for kortere, modulbaserte kurs for arbeidslivet. - Hva kan dere få til på egenhånd innen dagens tilskuddsordning som er tilpasset arbeidslivets behov?
- Hvordan kan studieforbundene samarbeide med fagorganiserte og arbeidsgivere om kompetansekartlegging slik at helhetlige behov for systematisk kompetanseutvikling blir tydelige? - Hva er deres hovedbudskap til oss og hva bør inn i budsjettet for å få til dette?
- Hva er deres forventninger til oss?
- Hvis dere skulle anslå kostnadene ved at det offentlige tok over den opplæringa dere tilbyr, hva skulle det koste?
- Vi har ikke tall på merverdien ved opplæringen som skjer i ideell og frivillig sektor. Det skulle vi gjerne hatt. Tall fra frivilligheten tilsier imidlertid at 1 krone fra staten utløser frivillig arbeidsinnsats tilsvarende 3 kroner, opplyste Gro.
Viktig med konstruktiv dialog
- Vi er fleksible, vi snur oss raskt og det er alfa omega for ordningen. Men vi trenger forutsigbarhet og arbeidsro for å møte nye forventninger. Endringer kommer og vi ser behovet for å tilpasse oss krevende tider. Vi har store diskusjoner med studieforbundene om dette.
Nå er tilskuddsordningen under evaluering, og vi forventer å bli involvert og få mulighet til å bidra med konstruktive løsningsforslag i dialog med Kompetanse Norge og departementet. Ikke gjør oss «skolske», vi representerer en supplerende og lavterskel læringsarena, avsluttet Gro Holstad før politikerne krysset gata til Stortingsmøte.