I dag la Kunnskapsdepartementet fram Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Ambisjonen har vært å utvikle en helhetlig politikk som skal sikre at folk har den kompetansen som kreves for jobber vi skal utføre i framtidas arbeidsmarked.
Dette er en spesiell hendelse fordi representanter både fra arbeidslivet, frivillig sektor og den samiske befolkningen har deltatt i strategiarbeidet.
Det har vært inspirerende å følge partenes vilje til å finne en felles og helhetlig plattform å jobbe videre fra. Utfordringen nå er i felles løft å gjøre ord til handling og dermed sikre at strategien fører til mer enn summen av eksisterende tiltak.
VOFO har som strategipart representert 15 studieforbund som står for det meste av voksenopplæring i frivillig sektor. I 2015 holdt 500 medlemsorganisasjoner 45 000 kurs for 508 000 deltakere i 424 kommuner. Kursene representerer et stort mangfold av ulike tema, og nettopp dét er frivillig sektors styrke. Hos oss finnes læringsmuligheter for enhver smak; båtbygging, språk, sangteknikk, matlaging, ledelse, fagbrev eller annen etterutdanning – alt du måtte ønske, og nettopp det er viktig.
Læringsevne og -motivasjon
De i blant oss som har lite formell utdanning og lave grunnleggende ferdigheter mangler ofte også læringsmotivasjon. Barrierene for læring i voksen alder er høye i denne gruppen. Hverken kommunal voksenopplæring eller andre instanser har lykkes i å rekruttere de som trenger det mest tilbake til læringslivet.
Frivillig sektor har potensial til å nå fram og vekke læringslysten, det vet studieforbundene av erfaring. Én viktig drivkraft er at læringen handler om noe målgruppen er interessert i. For de med dårlig erfaring fra skolen er det viktig at læringen skjer innenfor trygge rammer, gjerne med mennesker de føler felleskap med. Det er på disse områdene frivillig sektors læringsarena har sin styrke.
Deltakelse i læring er verdifullt for alle uansett utdanningsnivå. Det vedlikeholder evner til å ta inn ny informasjon og bruke den på nye oppgaver. For de med lave grunnleggende ferdigheter kan læring på interesse- og ferdighetskurs i organisasjonslivet være starten på et lengre læringsløp.
Å mestre selve læringen kan være et betydelig læringsmål. Det krever nytenkning om hva som skal læres, og at vi har flere trinn på planen i opplæringsstrategien. Trinn 1 er å vekke læringslyst og utvikle mestringsfølelse, enten det er på kurs i håndverksfag, hverdagsdata, språk eller i kor. Trinn 2 handler om å bygge på mestring derfra og motivere deltakere til lære mer.
Delvis utenfor
Å styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet er ett av tre delmål i strategien. Strategipartene har under arbeidet pekt på at det er et utfordrende delmål. Vi ser en klar sammenheng mellom nivå på grunnleggende ferdigheter og jobbdeltakelse. Å stå utenfor arbeidslivet bidrar dernest til lavere læringsaktivitet. En tredje konkret utfordring er at mange med lite formell utdanning og/eller svake grunnleggende ferdigheter også har helseproblemer. Det kan påvirke både motivasjon og læringsevne.
Mennesker som står utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer går også glipp av arbeidslivets læringstilbud, men de kan likevel være aktive i en frivillig organisasjon.
Sett i sammenheng viser dette at den gruppen som trenger læring mest, deltar minst. Dette er ikke overraskende. Men det er utfordrende.
En kompetansepolitisk strategi for hele befolkningen må ha en plan for å få utsatte grupper over disse barrierene, enten det er manglende læringsmotivasjon eller andre utfordringer folk står overfor. VOFO mener at frivillig sektor som læringsarena spiller en viktig rolle som supplement til læring på jobb og det formelle utdanningssystemet.
Hva må vi kunne i framtida?
Grunnleggende ferdigheter er i strategien definert som å kunne lese, regne, skrive, mestre digitale medier og å kunne uttrykke seg muntlig. VOFO er opptatt av at hele mennesker skal samvirke i og utenfor arbeidslivet.
Når omstilling skjer raskere og raskere, blir andre ferdigheter også grunnleggende. Læringskompetanse blir kanskje den mest grunnleggende, men også samarbeidsevner, kulturkompetanse og sosiale ferdigheter blir viktige. I internasjonal sammenheng er dette omtalt som «nøkkelkompetanser for livslang læring».
Den frivillige læringsarenaen har mange verktøy for å bygge og vedlikeholde læringsevner. Deltakelse i kor og håndverksfag gir ferdigheter utover sang- og håndverksteknikker. Her utvikles evner til samarbeid, kommunikasjon og arbeidsdisiplin.
For dem med lite utdanning kan denne læringa bidra til å bygge læringsevne, og for dem med høy utdanning kan den bidra til vedlikehold og læringslyst. Og det trenger vi. For framtida er omstillingens tid, og da må vi lære hele tiden – overalt.
Les strategien på regjeringen.no.