- Det er ubehagelig å spille et spill hvor du ikke vet hvem du spiller med og hva vi spiller om. Hjertesukket er representativt for delegatenes oppfatning av regjeringens forslag om å endre tilskuddsordningen og dele den mellom departementer.
Bredt kompetanseperspektiv
Gro Svennebye, fungerende styreleder i Vofo introduserte Nina Sandberg som representerer Arbeiderpartiet i Stortingets utdanningskomité. Hun uttrykte bekymring over at myndighetene ikke tar et større krafttak på kompetanse gjennom hele livsløpet for å sikre at arbeidstakere har riktig kompetanse for å få og stå i jobber de kan trives i.
- Det er grunnlaget for gode liv og gode lokalsamfunn. Vi må ikke snevre inn kompetansepolitikken til bare å skulle handle om å få folk i jobb. Vi skal gjøre andre ting når vi ikke jobber. Jeg sier ikke at regjeringen mener noe annet, men vi har jo sett at de har foreslått kutt i budsjettene flere år på rad.
AP vil anlegge et bredt kompetanseperspektiv. Ambisjonene er at studieforbund skal ha en sentral rolle i å gi kompetansepåfyll gjennom livet. - Lik tilgang til læring og mestring er viktigere enn noen gang. Flere må mestre nye digitale verktøy og kompetanse er ferskvare. Vi må lære og oppdatere oss hele tiden, og det krever forsterkning av tilbudene om livslang læring, påpekte hun.
Budsjettlekkasje
- Vi har lyttet til budsjettinnspillet fra Vofo og foreslår at det bevilges to nye millioner kroner til deres arbeid i vårt alternative budsjettforslag. Dere er pådrivere i å gjøre ideell og frivillig sektor til aktører i kompetansepolitikken, og vi har tillit til deres arbeid, fastslo hun.
Aps strategi fremhever to løft under fanen Å lære på jobb og lære på vei til jobb. Strategien er utarbeidet sammen med partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og fagskoler. De skal styrke etter- og videreutdanningen, og mener staten må sterkere inn. – Voksenopplæringen i deres sektor er viktig for å få dette til, understreket hun.
Som EU-kontroll
– Det er bra dere har fokus på at studieforbundene også kan levere etter- og videreutdanning. Vi har ingen tro på at UH-sektoren vil satse på å tilby fleksible utdanningsløp som møter tidsbestemte behov i arbeidslivet. Vi ser fram til kompetanseutvikling etter samme mønster som EU-kontroller der du blir innkalt med jevne mellomrom for å bli sjekket og få påfyll, kommenterte AOF-leder Tove Johansen.
- Studieforbundene representerer en ny sjanse etter at det formelle og ellers utmerkede utdanningsapparatet har feilet. Det har fylkene ansvar for, mens vi har ansvar for å lokke og dytte godt voksne inn i formell og uformell læring. Det lykkes vi med, og vi må få mulighet til å fortsette samarbeidet med UH-sektoren for å tilby opplæring der folk bor, kommenterte rektor i Folkeuniversitetet og Vofo-konsulent i vest, Torgeir Toppe.
Studieforbundene som brobygger
Blant gjestetalerne var seniorrådgiver Tormod Skjerve i Virke. Han beskrev studieforbundenes rolle som brobygger mellom kompetansepolitikken og samfunnspolitikken.
- Vi har læring i det formelle utdanningssystemet og læring i arbeidslivet. Dere representerer et system for læring i samfunnslivet, - en unik læringsarena med et unikt læringsinnhold og unik tilgjengelighet til læring. Jeg mener deres helt spesielle verdi er posisjonen dere har som brobygger mellom kompetansepolitikken og samfunnspolitikken, sa han.
- Det er vanskelig å se gevinsten i å regionalisere ordningen med tanke på forvaltning og effektivitet, mente Skjerve.
Mot regionalisering
NITOs president Trond Markussen var nestemann ut. Han mente at det i dag er arbeidsgiver eller egen pengebok som bestemmer tilgang til livslang læring.
- Vi mener at kontinuerlig kompetanseutvikling må avtalefestes og at det opprettes regionale kompetansefond. Vi ønsker ikke at ansvaret for studieforbund overføres til fylkene. Vi trenger en nasjonal overbygning som kan tenke stort. Men oppgaver og prioriteringer kan styrkes regionalt selv om selve ordningen forvaltes nasjonalt, påpekte han.
- Når regjeringen sier de ønsker læringen hele livet, vil jeg hevde at studieforbundene kan bidra til at regjeringen lykkes med å nå ut til de fleste. Arbeidslinja og arbeidslivsrelaterte kurs i studieforbundene utgjøre en unik kombinasjon. Her kan studieforbundene spille en viktig rolle.
Markussen mente det er mange argumenter mot en deling av ordningen og at den fungerer godt for NITO. - Deling betyr fragmentering. Det er vel et litt gammeldags syn når Kompetanse Norge sier at opplæring for kulturlivet ikke er organisert. Mange av våre medlemmer bruker fritid på å lære folkedans eller musikk. Dette er påfyllet for gode liv, og det må også kalles opplæring. Deling av ordningen betyr vel å måtte søke over forskjellige budsjetter. Mer ressurser vil gå til administrasjon, kontroll, revisjon og antakeligvis mindre til kompetanse. Det virker som om deling gir flere ulemper enn fordeler, og vi vil nok oppfordre til et nei, mente han.
- Å fragmentere ordninga betyr å pulverisere den. Når AP legger 2 millioner ekstra i kassa til Vofo er det for å øremerke midler til en sentral administrasjon og tydeliggjøre at de ikke ønsker en regionalisering av sentrale studieforbund. Vi trenger en sterk paraply og folk ute som vet hva som skjer lokalt og bruker den kunnskapen til å styre aktivitet og økonomi i rett retning, sa han.
Samarbeid - ikke administrasjon
Mange av de femti delegatene etterlyste regjeringens visjon for studieforbundene.
- Vi mener vi kan være en veldig god samarbeidspart regionalt og kan spille en viktig rolle. Fylkene når ikke fram til alle, men vi kan hjelpe til med det. Å regionalisere selve ordningen vil ikke stimulere dette samarbeidet. Da vil vi miste denne evnen. Vi støtter regionalisering av politikken, men for at vi skal spille den proaktive rollen, må vi være finansiert på en effektiv måte, fastslo generalsekretær Geir Barvik i Folkeuniversitetet.
Kristin Madsen i Senterpartiets studieforbund trakk fram en bekymringsfull utvikling. - Mange vegrer seg for å stille opp i politikken og stå på lister til kommunevalget. Det er en utvikling som truer demokratiet vårt. Vi har en lang tradisjon som demokratibærere, og det må vi bli mye tydeligere på også i Kompetansepolitisk råd, fremhevet hun.
- Når vi diskuterer opplæringsperspektiv med fylkespolitikerne, må vi fremheve at det gjelder hele folket. Fylkets administrasjon prioriterer bare det de er pålagt ved lov. Fylkenes viktigste politiske oppgave er å ivareta alle som bor i fylket og det vil vi i studieforbundene samarbeide med dem om, uttalte Vofos regionkonsulent i Rogaland Tarald Oma.
- Vi har et forvaltningsorgan som mener at mange av oss burde gjøre noe annet enn det vi gjør. Jeg har tro på vår rolle som brobygger mellom kompetansepolitikk og samfunnspolitikk, og vil framsnakke fellesskapet, uttalte daglig leder i Studieforbundet kultur og tradisjon Kjærsti Gangsø.
- Motstand mot regionalisering betyr ikke at vi er mot læring lokalt, det er jo det er det vi holder på med. Men vi er mot regionalisering av forvaltningen og derav følgende forvitring av nasjonale kompetansemiljøer, uttalte Kristin Berglann Tronrud i Studieforbundet Funkis.
- Overordnet mål må være å beholde loven og en nasjonal ordning. Det er uheldig å dele studieforbundene. Vår holdning til et eventuelt nytt departement er skapt av den manglende anerkjennelsen fra Kunnskapsdepartementet. Vi ser det enda tydeligere etter anbefalingen fra Kompetanse Norge. Vi skal stå for det vi gjør av bred opplæring, og må ikke bli omdefinert. Vi driver ikke med kultur, men opplæring for kultur, ikke med frivillighet, men opplæring for frivillighet. Vi skal ikke bli for redde for å fremme våre standpunkt, mente leder i K-stud Hege Irene Fossum.