Vi har gått gjennom partiprogrammene og presenterer korte oppsummeringer nedenfor. Livslang læring, kompetanseutvikling, læring på arbeidsplassen, inkludering -- alle partiene mener noe om dette. Hva mener de, og hva tror vi de er villige til å gjennomføre?
Høyre fokuserer sin politikk rundt livslang læring på omstilling og kompetanseheving i arbeidslivet. Å styrke kompetansepluss-ordningen er det eneste tiltaket som direkte berører studieforbundenes arbeid. De ønsker blant annet å utvide ordningen til å inkludere fagopplæring på arbeidsplassen.
Kulturarv trekkes frem i en generell vending når Høyre oppsummerer sine prioriteringer for programperioden. De vil sikre at norsk kulturarv ivaretas og sørge for aktiv overlevering av folkemusikk, folkedans og håndverk, spesielt små og verneverdige fag.
Høyre ønsker å bidra til et sterkere integreringsarbeid, og har flere tiltak som skal føre nye landsmenn raskere inn i jobb. Flere av disse involverer mer norskopplæring. Frivillige organisasjoner har også en rolle i deres prioriteringer fremover. Partiet vil legge til rette for at idretten og frivillige organisasjoner kan bidra til å inkludere grupper som ellers faller utenfor. De vil også sørge for opplæring og utdannelse i norsk og etablering av egnede aktivitetstilbud og møteplasser for innvandrerkvinner.
Hvordan vil de støtte alt opplæringsarbeidet som nedlegges i frivillig sektor? Hvilken verdi har det for Høyre? Hvordan tror de det ville gå med driftigheten i frivillig sektor dersom tillitsmannsopplæringen falt vekk? På generelt grunnlag er Høyre opptatt av frivillighetens selvstendighet og at den trenger flere økonomiske bein å stå på, ikke bare offentlige tilskudd. Hvilke forslag har de til å utvikle flere økonomiske bein? Hvilke kilder har de i tankene bak dette forslaget -- steke flere vafler?
Arbeiderpartiet berører studieforbundene med et ganske generelt satsingspunkt under kapitlet de kaller «Kompetansereform for arbeidslivet». Der sier de at "Voksenopplæringsorganisasjonene skal ha en sentral rolle i å gi voksne kompetansepåfyll gjennom livet." Frivillighet som politikkområde får lite behandling i partiprogrammet. Hovedgrepene som presenteres omhandler forenkling av regelverk og samordning av støtteordninger. Arbeiderpartiet holder fast ved at frivillige organisasjoner fortsatt skal få en stor del frie midler over statsbudsjettet. Frivillige organisasjoners innsats trekkes frem i flere av de andre politikkområdene.
Hva mener de med at "voksenopplæringsorganisasjonene skal ha en sentral rolle". Hvordan vil de forenkle og samordne støtteordninger til frivillige organisasjoner. Betyr det øremerking? Betyr det kutt i budsjetter? Når har vi hørt om samordning uten også å høre om synergier og besparelser?
I arbeidet med integrering sier programmet at Arbeiderpartiet «vil støtte frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten, som gjør en uvurderlig innsats i integreringsarbeidet. For å lykkes må vi bli flinkere til å få de mange elementene i integreringsarbeidet til å henge sammen.» (s.77). Det er likevel ingen tiltak som spesifiserer hva denne støtten til de frivillige lagene skal være.
Venstre har i sitt partiprogram en offensiv politikk for studieforbundene og dedikerer et eget avsnitt til temaet. Fire satsingspunkter signaliserer at studieforbundene er del av Venstres planer for neste stortingsperiode.
Venstre vil
- sikre studieforbundene tilfredsstillende finansiering gjennom økte budsjettrammer
- stimulere til økt forskningsinnsats på læring i frivillig sektor
- arbeide for at studieforbundenes rett til bruk av offentlige undervisningslokaler utvides
- bidra til at studieforbundene inkluderes i arbeidet med fylkeskommunale planer for livslang læring
Frivillige organisasjoners aktiviteter trekkes inn som viktige brikker på flere politikkområder.
Dette ser jo lovende ut, men hvordan tenker Venstre å få dette til? Hvilke allianser vil de inngå for å gjennomføre disse løftene? Hvor høyt vil de prioritere studieforbundene? Hvordan vil de få sine representanter på kommunalt nivå til å følge opp i budsjettene?
Senterpartiet har offensive tanker om studieforbundene og andre aktører som tilbyr desentraliserte opplæringsmuligheter. De setter livslang læring i sammenheng med viktige oppgaver som omstilling i arbeidslivet, integrering, demokratiutvikling og bekjemping av utenforskap. I neste periode vil Senterpartiet tilrettelegge for livslang læring gjennom å styrke voksenopplæringstilbudet i regi av frivillige organisasjoner og studieforbund.
Senterpartiet peker på de frivillige organisasjonene som nøkkelaktører i integreringsarbeidet spesielt. De ønsker også å styrke lokal kultur, og organisasjonene er blant aktørene som skal bidra. Partiet vil legge bedre til rette for samarbeid mellom kulturskoler og frivillige lag og organisasjoner. Dernest vil de etablere en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg.
Sterke løfter som vi gjerne hører mer om. Hva slags virkemidler vil de legge i potten for å styrke voksenopplæringstilbudet i vår regi? Hva betyr "organisasjonseide kulturbygg"? Er det et grep for å redusere kommunale utgifter, eller vil tilskuddsordningen de foreslår ha realistiske rammer? Hvilke organisasjoner tenker de på?
Sosialistisk venstreparti setter livslang læring i sammenheng med arbeidslivet, men legger også vekt på verdien av at den enkelte utvikler sine evner. Studieforbundene er blant aktørene SV har ambisjoner for. De vil:
- Sikre studieforbundenes finansiering og rolle, både som tilbydere av formelt kompetansegivende studier og av kurs til allmenn nytte.
- Utvide Kompetansepluss-ordningen både i arbeidslivet og i frivilligheten med opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne, slik som lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter.
- Stimulere universiteter, høgskoler, fagskoler og studieforbund til å skape mer fleksible studiemuligheter. Studier bør kunne gjøres på internett, via regionale studiesentre eller andre «utenfor campus»-løsninger samtidig som man er i arbeid.
- At kurs og annen ikke-formell kompetanse enklere skal kunne sammenliknes med formell kompetanse gjennom et system for innplassering i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
SV vil også at frivillige lag og foreninger innen kultur og idrett skal få muligheten til å gjennomføre tiltak som støtter integrering og inkludering, gjennom styrkede tilskuddsordninger for nye og eksisterende aktiviteter.
Dette er konkrete løfter, men hvor høyt vil SV prioritere vår sektor? Er de villige til å sette kroner bak ordene sine? Hva betyr det å "sikre vår rolle"? Fra vårt perspektiv har vi år over år erfart at tilskuddene går ned eller står på stedet hvil. Innebærer SVs ambisjoner å øke budsjettrammene til studieforbundene slik at vi får handlingsrom til å utvikle oss i takt med politiske ambisjoner?
Kristelig Folkeparti har mange satsingspunkter i sitt partiprogram som skal stimulere til livslang læring, men mange av disse er knyttet til utdanningsinstitusjonene. Folkehøgskoler og studieforbund trekkes imidlertid begge frem som viktige aktører utenfor det formelle systemet. Partiet vil:
- opprettholde og øke den offentlige støtten til studieforbund for å styrke og videreutvikle dem som lærings- og utviklingsarena.
- at Kompetansepluss videreføres, med mulighet for å tilby opplæring for mennesker som ikke er i arbeid, i samarbeid med studieforbund og deres lokale lag og foreninger. Ordningen bør også kunne brukes under permittering
Krf har tradisjon for å bruke penger på frivilligheten, og i programmet finner vi igjen dette blant annet på kulturfeltet:
- Ha et lokalt kulturløft med satsing på folkebibliotek, skolebibliotek, kulturskoler og frivillig kulturaktivitet.
- Sikre det frivillige kulturlivet gjennom en systematisk budsjettøkning som sikrer frivilligheten en større andel av tilskuddene til utøvelse, utvikling og opplæring.
- Styrke og videreutvikle ordninger som gir økt kvalitet og aktivitet i kor og voksensembler.
Kristelig folkeparti ser lokalsamfunnet og frivilligheten som nøkkelaktører i det viktige inkluderingsarbeidet. De vil gi frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammebetingelser for integreringsarbeid.
Punktene ovenfor vitner om at partiet har ambisjoner for vår sektor. Hvordan tenker de seg å få sine eventuelle regjeringspartnere med på dette? Hvor høyt vil de heve denne fanen?
Fremskrittspartiets partiprogram ser livslang læring i et arbeidslivsperspektiv, og ønsker en fokusering av voksenopplæringssektoren inn mot kompetansebygging som kan nyttegjøres av arbeidslivet. De ønsker å «ha på plass en nasjonal strategi for livslang læring i samarbeid med arbeidslivsorganisasjoner, akademia og voksenopplæringsinstitusjonene», og oppgir at de vil:
- Prioritere kompetansegivende, arbeidslivsrettede kurs.
- vurdere incentivordninger for livslang læring i samarbeid med arbeidslivet og voksenopplæringsinstitusjonene.
De frivillige organisasjonene gis liten plass i programmet, Fremskrittspartiet legger vekt på at de skal få utvikle seg fritt for statlig styring. Hovedtiltakene for å styrke frivillighetens rammevilkår omhandler momsfritak og skattefradrag for gaver.
Frp er fokusert på arbeidslinja og legger mindre vekt på hele mennesker, demokratiutvikling, aktive og deltakende borgere i samfunnslivet. Vi savner en politikk og ambisjon for arbeidet i frivillig og ideell sektor som ifølge SSB tilsvarer 147 800 årsverk med bidrag fra 61% av befolkningen. Vi er på verdenstoppen i frivillig innsats for samfunnet, er det noe å være stolt av? Hvilken verdi mener FrP dette har? Er det sannsynlig at denne arbeidsinnsatsen kan leveres helt gratis og leveres av seg selv?
Miljøpartiet de Grønne har ikke fokus på studieforbund eller frivillige organisasjoner når det gjelder utdanning og kompetansebygging. Men partiprogrammet har et eget kapittel om sivilsamfunn og frivillighet. Partiet vil:
- Sikre forutsigbar støtte til frivillige organisasjoner.
- Forenkle lover, regler og rapporteringskrav som gjelder frivilligheten.
- Være pådriver for at det frivillige arbeidet og sivilsamfunnet har gode og forutsigbare vilkår.
- Satse mer på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere og styrke kulturtilbudet og velferdstjenester.
- Sikre mer langsiktighet i støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og redusere statlige føringer på hva pengene skal brukes til, samt reversere krav til høyere egenandel ved prosjektstøtte.
Vil Miljøpartiet de Grønne satse på livslang læring og gode rammevilkår til studieforbund og opplæringsvirksomhet i frivillige organisasjoner?
Rødts partiprogram inneholder lite om frivillig sektor og har et institusjonsperspektiv på læring og utdanning. Partiet ønsker i stor grad å øremerke midler som gis til frivillige og ideelle organisasjoner. Partiet vil:
- Tilrettelegge for at lag og organisasjoner som samarbeider med kommunen om tjenesteutvikling gis vilkår som gjør det mulig å være reelle deltakere.
- Det må gis økt offentlig støtte til organisasjoner som jobber mot rasisme.
- Opprette flere øvingslokaler for ungdom
- Øke tilgangen til gratis utleie av utstyr og instrumenter som kan gjøre det mulig for barn og ungdom å tilnærme seg kunst i ulike grener.
Hvilken rolle mener Rødt at frivillige organisasjoner skal ha i kompetansepolitikken? Hva er deres holdning til studieforbundene?
Godt valg!