Hans Petter begynte i Vofo – som da het Samnemnda for studiearbeid – allerede på begynnelsen av 1970-tallet som en av de aller første heltids ansatte konsulenter. Han kom til Vofo fra AOF. Etter mer enn 30 års virke sluttet han og ble pensjonist i april 2002. Han fikk være med på både nedgangs- og oppgangstider for folkeopplysningen i Norge.
Straks etter at vi hadde fått Lov om voksenopplæring i 1976, var han fullt operativ med å gjøre lov og forskrifter kjent blant studieforbundene. Å holde studieforbundene og deres kursarrangører oppdaterte på regelverket var en oppgave han så som sentral og en oppgave han skjøttet med stor presisjon.
I før-digital tid var det ikke power-point, men “transparanger” som gjaldt, og Hans Petter gjorde det til en kunst å lappe sammen de mest finurlige tekster og bilder med ulike farger og fonter på sine «overheads», som han så foredro på møter over hele landet. Slik kunne han for enhver forsamling gjøre et ganske tørt og kjedelig emne livfullt og interessant. Hans Petter kan også huskes for sine lange og enkelte ganger kompliserte utredninger, som bare de færreste kunne følge med på. Hans “anekdoter og noen ganger innfløkte resonnementer var lange som en skogsbilveg om kvelden i oppoverbakke. Alltid velment. "Godt ment. … “ som undertegnede skrev i talen til Hans Petters avskjedsfest.
Hans Petter hadde i mange år ansvar for Vofos regioner og hadde et spesielt forhold til mange av styrene og konsulentene ute i landet. Samtidig hadde han også ansvar for Vofo Akershus og en stund også Vofo Oslo.
Gjennom hele sitt virke arbeidet Hans Petter etter intensjonene om at voksenopplæring skulle bidra til å gi folk et rikere liv, og han understreket alltid at læringsvalgene måtte være de voksnes egne.
På kontoret la Hans Petter også vekt på de små ritualer som gjorde hverdagene både ulike og unike. For snart var kaffen klar, og dagen kunne begynne.
Våre tanker går til hans flotte livsledsager Marie og til familien.
Oslo, 2. april 2020
Sturla Bjerkaker
Tidligere generalsekretær