Debattinnlegg i Dagsavisen av Rune Foshaug, generalsekretær i Vofo
Mye fint har blitt sagt om den norske modellen. En modell der staten og arbeidslivets parter finner løsninger på sentrale utfordringer, enten det er lønnsoppgjør, velferdsordninger eller interessemotsetninger på arbeidsplassen.
Modellen har blitt sett på som en supermodell som leverer god økonomisk styring, høy levestandard og et velfungerende arbeidsliv. Hvordan har vi klart dette i Norge, og vil det vare?
Jeg mener det er to grunner til at vi har klart dette: Tillit og kompetanse. Tillit mellom mennesker og mellom folk og myndigheter, og en aksept for kompetanse som styrende for demokrati- og politikkutviklingen, og for folks mulighet til å tilpasse seg nye behov i arbeidslivet.
Tilliten i den norske modellen hviler i stor grad på det høye innslaget av organisasjoner i Norge; i arbeidsliv og i frivillighet. Aksepten av kompetanse som grunnlag for sysselsetting, mestring og mening hviler på en inkluderende satsing på opplæring i regi av det offentlige, i arbeidslivet og i frivillige og ideelle organisasjoner.
At Norge har høy sysselsetting og et lærende arbeidsliv, er vel kjent og et resultat av godt partssamarbeid. At vi også har høy deltagelse i frivillige foreninger, og høyere grad av opplæring i regi av frivillige og ideelle organisasjoner enn de fleste europeiske land, er mindre kjent. Opplæring i frivillige foreninger styrker deltagelsen i frivillige foreninger.
En politikk som øker organisasjonsgraden i arbeidslivet og deltagelse i frivillige foreninger, kombinert med en satsing på livslang læring i arbeidslivet og i frivilligheten, vil bidra at den norske modellen fortsatt kan levere gode resultater. Tillit og kompetanse bidrar til å "smøre maskineriet" som gjør det norske samfunns-, arbeids- og næringsliv effektivt og smidig. Først når disse sammenhengene er forstått, kan vi snakke om en norsk supermodell.
Tillit og kompetanse bygges i skrittvise steg, men forvitrer i rekordfart. Veien ut av koronakrisen må derfor ikke bli noen politiske hvileskjær for satsing på deltagelse og kompetanse i regi av arbeidslivet og frivillig og ideell sektor.