Det er dessverre alt for få som tar etter- og videreutdanning under korona-krisen til tross for at regjeringen gir råd om at flere bør gjøre nettopp dette. Det er noen klare grunner til dette, mener Rune Foshaug, og peker på følgende:
- Veldig få utdanningsaktører er i dag rigget for å tilby fleksibel og desentralisert etter- og videreutdanning. Studentene må i stor grad komme til utdanninginstitusjonene, og ikke omvendt. Selv om mange er permitterte, har de ikke nødvendigvis anledning til å reise for å ta etter- og videreutdanning.
- I tillegg er det mange utdanningsaktører som ikke er rigget for å tilby mindre moduler. Og selv i den digitale tidsalder, er det en terskel for mange å gjennomgå et digitalt studium helt alene. Derfor gjelder Matteus-effekten: «For den som har, skal få». De som allerede har utdanning, tar mer. Vi klarer mao ikke å løfte tilstrekkelig mange ufaglærte inn i utdanningsløp. Utenforskapet forsterkes i pandemien!
LO-leder, Hans-Christian Gabrielsen, er inne på noe når han i Dagens Næringsliv, 9. februar, viser til eget studieforbund AOF. Da myndighetene sammen med partene åpnet for bransjeprogrammene, var det ikke det offentlige som klarte å snu seg å rigge til kurs, men studieforbundene AOF og Folkeuniversitetet, samt andre private aktører. Grunnen til at AOF og Folkeuniversitetet lykkes er at de har tett samarbeid med arbeidslivet, og raskt klarer å skaffe lærekrefter og fylle klasser; der folk bor og jobber i hele landet.
Regjeringen er nå i gang med å lage en strategi for fleksibel desentralisert utdanning. I en slik strategi er det et par viktige forhold som bør komme på plass:
- Regjeringen må legge forholdene til rette for samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og andre utdanningsaktører. Dette kan gjøres ved å vurdere endringer i studietilsynsforskriften. Og egenbetal-forskriften bør endres slik at universitetene og høyskolene får incentiver til å tilby videreutdanninger.
- Statlige institusjoner og fylkeskommunene må i større grad ty til samskaping og samstyring med ideelle utdanningsaktører for å realisere regionale kompetansepolitiske ambisjoner
- Og: Så må man ikke glemme etterutdanningen. Her kan regjeringen bidra til å løfte den etterutdanningen som allerede skjer i arbeidslivet der profesjonen og faggrupper tar kortere kurs i regi av jobben for å tilpasse seg nye teknologier og krav til bærekraft. Her finnes det ordninger og voksenopplæringsmidler som kan stimulere mer etterutdanning i regi av arbeidslivet.
Vofo har sendt innspill til ny strategi for fleksibel og desentralisert utdanning.